Mindfulness, eller oppmerksomt nærvær, er ikke bare pusteøvelser og meditasjon. Det er også en måte å tilnærme seg livet og menneskene rundt oss. Det handler også om holdninger, aksept og tilstedeværelse.
Visste du at mindfulness også gjør oss bedre i stand til å kommunisere med andre?
Her kan du lese hvordan du ved hjelp av 5 trinn kan kommunisere bedre:
Les videre
Hvert år, etter at julefreden har senket seg, begynner jeg med det jeg kaller en «mental varetelling». Jeg går igjennom året som har gått, bearbeider, jobber meg igjennom det som har vært fint og vanskelig, gledesfullt og komplisert. Fjelltopper og mørke dalbunner.
Jeg går igjennom fire områder av livet:
1. Kropp, sjel og sinn
2. Karriere
3. Hjem
4. Relasjoner
Jeg gjør det ved å skrive, meditere, gjøre yoga og ikke minst med å gå turer i naturen. Jeg føler at jeg plasserer hendelser i de hyllene de hører hjemme, og rydder i tanker og følelser. Legger bort, pusser støv og arkiverer. Aksepterer, prøver å romme alle følelser, og deretter: gi slipp.
Dette er en nyttig, indre opprydding som er helt nødvendig for å gi plass til det nye året. Det frigjør, det healer og er godt for sjelen. Det er dyptgripende og vekker alle følelser. Jeg elsker følelsen av å starte med blanke ark igjen, og lage en plan for nye mål, intensjoner og hvilken retning jeg ønsker at det nye året skal ha. Hva jeg vil fylle det med. Hvilke energier, stemninger og følelser jeg ønsker å fylle livet med.
«Diagnose: Flink pike» er en bok som gir deg nyttige tips til hvordan du kan bli bevisst hva som skaper stress i ditt liv, hvordan du kan rydde opp i indre og ytre stress, og hvordan du kan fylle på med ny, god energi.
Boken er min personlige historie om å bli sykemeldt på grunn av stress, til tross for at jeg selv holdt kurs i stressmestring og mindfulness. Jeg reflekterer rundt samfunnet vi lever i, og hva som gjør at så mange av oss opplever å ikke strekke til og har problemer med å sette gode grenser for oss selv. Mitt aller viktigste budskap er at vi må lære å akseptere at vi er gode nok, akkurat som vi er!
Etter å ha lest denne boken håper jeg du blir inspirert til å skape en roligere hverdag, med en dypere følelse av indre ro, takknemlighet og livsglede.
Her er noen av de tilbakemeldingene jeg har fått fra lesere av «Diagnose: Flink pike»:
«Du skriver nydelig, og treffer meg midt i mitt indre»
«Gratulerer med en utrolig godt skrevet bok! Den er kjempeviktig, ikke bare fordi det er en bra bok, men fordi folk faktisk kommer til å få bedre liv av å praktisere rådene du gir!»
«Dette er en sånn bok man tar frem igjen og leser flere ganger, fordi man stadig trenger påminnelser og påfyll!»
«Inspirerende, velskrevet og nyttig!»
«Jeg er så takknemlig for at jeg «fant» denne boken på min vei. Jeg er fortsatt sykemeldt, men ser lyset i tunnelen. Takk for at du åpnet deg og delte dine erfaringer, boken har for meg vært en «mirakelkur», trenger jeg forståelse for hvordan jeg har det, går jeg rett tilbake til boken».
Nå kan du sikre deg et signert eksemplar for kroner 249,- inkludert frakt.
Send en melding i kommentarfeltet, eller kontakt unn.omdal@gmail.com om du ønsker å kjøpe en bok!🤗 Og skriv gjerne hvem du ønsker en hilsen til i boken.
«Kunsten å si nei» er et tema som stadig er aktuelt. Når jeg holder foredrag om boken min, «Diagnose: Flink pike», er dette det temaet jeg får mest tilbakemeldinger om i etterkant. Mange sier at de kjenner seg igjen, og at det å si nei er vanskelig. Dermed ender vi opp til å bli slitne og øke vårt «hverdagsstress» over å påta oss oppgaver vi egentlig ikke har energi til, eller lyst til. Oppgaver som kanskje strider mot våre verdier og prioriteringer, og på sikt kan vi ende opp med å leve et liv der vi føler oss «fanget» av andres forventninger til hva vi skal fylle hverdagene våre med. Her kan du lese mer om verdier, og hvordan du kan finne hvilke verdier som er viktige i ditt liv.
Hva er egentlig mindfulness? Stadig flere skriver, snakker om og har begynt å praktisere mindfulness, man kan nesten si at det er litt i vinden for tiden. Og det er ikke rart. Mange, ulike mennesker har oppdaget de store, fysiske og psykiske helseeffektene man får ved å praktisere mindfulness, og bruker det som et verktøy for å skape et liv i balanse. Forskning viser at ved å praktisere mindfulness reduserer vi stressnivået, vi senker blodtrykket, øker konsentrasjonen og presetasjonene våre. Vi får bedre søvnkvalitet, og mindfulness forbedrer en rekke andre, fysiske og psykiske helseutfordringer som blant annet mildere depresjoner og angst. Mindfulness gir en opplevelse av økt velvære og livskvalitet.
Så hva er det, hvorfor virker mindfulness, og hvordan gjør vi det?
Bilde fra tine.no
Det er fredags kveld, og jeg sitter og zapper uinspirert mellom kanalene. Det er ikke ofte vi ser på TV, kveldene fylles av så mye annet hos oss. I det jeg zapper forbi kanalen «MAT», ser jeg Sophie Dahl lage en mørk, rustikk sjokoladekake. Og med ett blir jeg årvåken og interessert. Jeg liker filosofien hennes, om enkel og ujålete mat, og ikke minst, så snakker hun om sjokolade med ektefølt lidenskap. En lidenskap jeg kjenner meg igjen i. Sjokolade… hvem elsker vel ikke den mørke, forførende godsaken? (Eh, Ok. Min nest eldste sønn. Men det er en annen historie).
Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg har tatt meg selv i å spise en hel skål sjokolade i turbofart, noe som gjør meg mer kvalm og uvel enn å gi meg den gode, ultimate sjokoladeopplevelsen.
Men sjokolade. Og meditasjon. Hva i all verden har de to med hverandre å gjøre, tenker du kanskje nå. Og hvis du ikke har hørt om det før, har jeg nå gleden av å introdusere deg for en mindfulness-meditasjon der sjokolade spiller hovedrollen!
Mindful eating er en stadig voksende gren innen mindfulness, men det er ikke noen form for diett. Mindful eating handler ikke om hva du spiser, eller hvor mye du spiser, men hvordan du spiser. Det handler om å fokusere på selve maten, vise takknemlighet til alle som har bidratt til måltidet, og å nyte maten langsomt. Det handler om å oppleve maten du spiser på en mer intens måte, å virkelig legge merke til smaken, duftene, teksturen, fargene og hele måltidet. Rett og slett nyte maten!
I går var det et intervju med meg i Stavanger Aftenblad, i den faste lørdagsspalten «Folk». Jeg snakket om boken min, «Diagnose: Flink pike». I spalten er det noen standardspørsmål som alle får, og ett av spørsmålene er «Hva opptar deg mest for tiden?» Jeg brukte litt tid på å tenke på hva jeg skulle svare. For det er nok av ting som opptar meg; hverdagen med guttene mine, boken min, regjeringsforhandlingene og abortsaken, klimakrisen, forsøket på å følge «plast- challengen» til en av sønnene mine, adventskalenderen jeg planlegger men ikke har kommet i gang med enda, foredragene jeg skal holde de neste ukene, budsjettarbeidet i Eigersund, å sette av mer tid til turer i Hestnesmarka og mer tid på yogamatten min… Og listen fortsetter og fortsetter.
Men jeg valgte å si stillhet. Og at jeg tror både barn og voksne kan trenge mer stillhet, ro og tilstedeværelse i livene våre.
Stillhet opptar meg. Vi lever i en tid med så mye støy og så høyt tempo at vi glemmer å sette av tid til å bare være stille. Mobilen blinker og piper, vi er omringet av lyder, mennesker og oppgaver som skal løses. Vi haster oss gjennom hverdagene og tankene våre hopper og spretter rundt i hodene våre.
Stillhet er ikke bare fravær av støy. Stillhet er nærvær. Når vi er stille, og vender fokuset inn i oss selv, vil vi etter hvert kjenne at vi får en større ro. Vi blir bedre kjent med oss selv, tankekjøret stilner, og stresset i kroppen reduseres. Nevrovitenskapen har funnet ut at meditasjon og stillhet gir hjernen mer grå substans. Grå substans forenkler mentale funksjoner, blant annet kreativitet, hukommelse og beslutningstagning. Og det gjør at vi sover bedre.
Når vi oppsøker stillheten oppdager vi at vi er i besittelse av en uendelig kilde til visdom og kreativitet, noe vi ofte haster forbi og glemmer i vår hektiske hverdag. I stillheten møter vi oss selv, og ser med et tydeligere og klarere blikk hvem vi er. Vi kan også finne svar på de spørsmålene vi har og finne aksept og ro for den vi er og de valgene som er rett for oss. Stillhet er en kilde til kjærlighet, kjærlighet til oss selv og til de rundt oss. Men også et vennlig og empatisk blikk på verden. I stillheten øver opp vår evne til nærvær, og nærvær kan hjelpe oss til å skape bedre og dypere relasjoner med andre mennesker.
Pusten er en av veiene til stillhet. Når vi setter av tid til å fokusere på pusten, vil vi etter hvert oppleve at vi klarer å finne veien inn til vårt stille rom. Noen ganger er noen få minutter nok, andre ganger vil vi være der lengre. En tur i naturen, uten mobil, kan gi rom for stillhet. En joggetur, fisketur eller en varm dusj kan gi oss det samme. Det finnes mange måter å oppsøke stillheten på. Det viktigste er å finne den måten som kjennes rett for deg, og våge å vende blikket innover. Og sette av litt tid, hver dag, til å være stille. For jeg tror oppriktig at alle mennesker kan ha godt av litt mer stillhet i livene sine.
Foto: Magnus Østebrød
Har du opplevd å stå i dusjen og plutselig komme på en knallgod idé? Kanskje du får inspirasjon til å lage noe nytt eller til å gjøre en arbeidsoppgave på en annen måte? Eller har du opplevd at du går en tur, og at et problem du har grublet på lenge virker mindre etterpå, du føler du har «gått det av deg?»
Jeg hørte nettopp at hjernen trenger cirka 17 sekunder uten stimuli for å øke sin kreativitet og å tenke nye tanker. Til å se et problem fra en ny synsvinkel. 17 sekunder uten mobil, PC, TV, Spotify, Facebook eller hva det nå er vi utsetter oss for i dagens høyteknologiske samfunn. – 17 sekunder, tenkte jeg da jeg hørte dette. Selvfølgelig, ingen er jo logget på konstant?
Jeg gjorde et lite eksperiment med meg selv, og må innrømme at jeg ble litt betenkt av mine egne, ubevisste vaner. De 17 sekundene handler om hva vi gjør i de små, naturlige pausene i løpet av en dag. Hvis vi sitter på venterommet hos legen; hvor lang tid tar det før vi finner mobilen og sjekker den?
”Fem trinn til å skape en perfekt morgenrutine” var overskriften jeg kom over på Facebook en kveld jeg lå og scrollet på mobilen etter at jeg hadde krasjlandet på sofaen. Jeg åpnet linken og leste med stor interesse. Artikkelen var illustrert av en stor seng med en vakker, smilende kvinne som strakte hendene mykt i været. Morgensolen sendte varme stråler over det hvite sengetøyet, og ved siden av senga stod det et nattbord med bøker, friske blomster og en stor kopp te.
På et annet bilde satt en kvinne i delikate, hvite klær i lotusstilling på en strand, i en fargesprakende soloppgang. ”Hvis du ikke har 30 minutter å bruke på å skape en god morgenrutine, har du ikke noe liv”, leste jeg. ”Still klokken en halvtime tidligere enn du pleier, så skaper du tid og rom for en start på dagen som fyller deg med indre ro og energi”.
Jeg bruker alltid årets siste dager på det jeg kaller en mental vareopptelling. Hva har vært bra i året som har gått, hvem har det vært godt å ha i livet mitt? Hvilke opplevelser sitter jeg igjen med og hva har jeg lært av livets brutale motbakker? Jeg tenker i gjennom samtaler som har gitt meg en spire til å vokse og utvikle meg, mennesker jeg har møtt på sitt mest sårbare, men som også har vist en formidabel styrke, og mennesker som har møtt meg på mitt mest sårbare. Og som har utgjort en forskjell i mitt liv. Jeg tenker på hva og hvem som har utfordret meg, inspirert og engasjert meg. Og jeg tenker på hva jeg vil ta med meg videre til 2018.
Unn Therese Omdal 