Stillhet

I går var det et intervju med meg i Stavanger Aftenblad, i den faste lørdagsspalten «Folk». Jeg snakket om boken min, «Diagnose: Flink pike». I spalten er det noen standardspørsmål som alle får, og ett av spørsmålene er «Hva opptar deg mest for tiden?» Jeg brukte litt tid på å tenke på hva jeg skulle svare. For det er nok av ting som opptar meg; hverdagen med guttene mine, boken min, regjeringsforhandlingene og abortsaken, klimakrisen, forsøket på å følge «plast- challengen» til en av sønnene mine, adventskalenderen jeg planlegger men ikke har kommet i gang med enda, foredragene jeg skal holde de neste ukene, budsjettarbeidet i Eigersund, å sette av mer tid til turer i Hestnesmarka og mer tid på yogamatten min… Og listen fortsetter og fortsetter.

Men jeg valgte å si stillhet. Og at jeg tror både barn og voksne kan trenge mer stillhet, ro og tilstedeværelse i livene våre.

Stillhet opptar meg. Vi lever i en tid med så mye støy og så høyt tempo at vi glemmer å sette av tid til å bare være stille. Mobilen blinker og piper, vi er omringet av lyder, mennesker og oppgaver som skal løses. Vi haster oss gjennom hverdagene og tankene våre hopper og spretter rundt i hodene våre.

Stillhet er ikke bare fravær av støy. Stillhet er nærvær. Når vi er stille, og vender fokuset inn i oss selv, vil vi etter hvert kjenne at vi får en større ro. Vi blir bedre kjent med oss selv, tankekjøret stilner, og stresset i kroppen reduseres. Nevrovitenskapen har funnet ut at meditasjon og stillhet gir hjernen mer grå substans. Grå substans forenkler mentale funksjoner, blant annet kreativitet, hukommelse og beslutningstagning. Og det gjør at vi sover bedre.

Når vi oppsøker stillheten oppdager vi at vi er i besittelse av en uendelig kilde til visdom og kreativitet, noe vi ofte haster forbi og glemmer i vår hektiske hverdag. I stillheten møter vi oss selv, og ser med et tydeligere og klarere blikk hvem vi er. Vi kan også finne svar på de spørsmålene vi har og finne aksept og ro for den vi er og de valgene som er rett for oss. Stillhet er en kilde til kjærlighet, kjærlighet til oss selv og til de rundt oss. Men også et vennlig og empatisk blikk på verden. I stillheten øver opp vår evne til nærvær, og nærvær kan hjelpe oss til å skape bedre og dypere relasjoner med andre mennesker.

Pusten er en av veiene til stillhet. Når vi setter av tid til å fokusere på pusten, vil vi etter hvert oppleve at vi klarer å finne veien inn til vårt stille rom. Noen ganger er noen få minutter nok, andre ganger vil vi være der lengre. En tur i naturen, uten mobil, kan gi rom for stillhet. En joggetur, fisketur eller en varm dusj kan gi oss det samme. Det finnes mange måter å oppsøke stillheten på. Det viktigste er å finne den måten som kjennes rett for deg, og våge å vende blikket innover. Og sette av litt tid, hver dag, til å være stille. For jeg tror oppriktig at alle mennesker kan ha godt av litt mer stillhet i livene sine.

Foto: Magnus Østebrød

17 sekunder uten mobil, klarer du det?

Har du opplevd å stå i dusjen og plutselig komme på en knallgod idé? Kanskje du får inspirasjon til å lage noe nytt eller til å gjøre en arbeidsoppgave på en annen måte? Eller har du opplevd at du går en tur, og at et problem du har grublet på lenge virker mindre etterpå, du føler du har «gått det av deg?»

Jeg hørte nettopp at hjernen trenger cirka 17 sekunder uten stimuli for å øke sin kreativitet og å tenke nye tanker. Til å se et problem fra en ny synsvinkel. 17 sekunder uten mobil, PC, TV, Spotify, Facebook eller hva det nå er vi utsetter oss for i dagens høyteknologiske samfunn. – 17 sekunder, tenkte jeg da jeg hørte dette. Selvfølgelig, ingen er jo logget på konstant?

Jeg gjorde et lite eksperiment med meg selv, og må innrømme at jeg ble litt betenkt av mine egne, ubevisste vaner. De 17 sekundene handler om hva vi gjør i de små, naturlige pausene i løpet av en dag. Hvis vi sitter på venterommet hos legen; hvor lang tid tar det før vi finner mobilen og sjekker den?

Les videre

Mindfulness – en ny trend for navlebeskuende kvinnfolk?

“Kvinner er bare opptatt av å føle, av å se inn i seg selv og å “tenke positivt.” De deltar ikke i samfunnsdebatten, de drikker kaffe, fermenterer kål og renser auraen sin”. ”Selvutvikling er vår tids egotripp, vi har blitt så selvopptatte at vi har sluttet å bry oss om samfunnet rundt oss”. ”Hvordan kan du som er politiker holde på med slikt alternativt tull?”

Disse sitatene, det første sagt muntlig, det andre lest i en avis og det tredje slengt mot meg i en opphetet, politisk diskusjon, gjenspeiler viktige nyanser på vår tids fokus på selvutvikling. Samtidig er jeg dypt uenig i premissene om at mindfulness er enda en ”trend” i selvutviklingsjungelen, og jeg blir umåtelig provosert av det kvinnesynet som ligger bak disse utsagnene.

Hva er negativt med selvutvikling?

Som statsviter og politiker har jeg lenge hatt blanda følelse for mye innen den såkalte selvhjelpslitteraturen. En del av bøkene baserer seg på en grunnholdning om at du er ”din egen lykkes smed”, og at det er opp til hver enkelt av oss om vi lykkes her i livet. Det betyr også at dersom vi mislykkes, og føler oss utilstrekkelige, ulykkelige eller er syke, så har vi kun oss selv å takke. Det er en tankegang jeg tar sterk avstand fra. Det samme gjelder tanken om at vi må utvikle oss for å bli enda bedre, prestere mer og oppnå mer, siden det indirekte kan bety at vi ikke er gode nok slik vi er i dag. Og det er en holdning som strider dypt i mot mine verdier. Du er allerede god nok, akkurat som du er! Jeg er god nok! Og ingen trenger å utvikle seg for å oppnå enda mer suksess, bedre prestasjoner og blankpolerte fasader. Den vi er, er godt nok. Vi har alle en ukrenkelig egenverdi som mennesker.

Frihet til å danse våre liv

Alle mennesker fungerer i en kontekst, i en kultur, et fellesskap, et samfunn. Og dette samfunnet består av rammer som omkranser livene våre. ”Tidsklemmen” handler ikke bare om hvordan vi som enkeltmennesker kan endre oss slik at vi klarer enda mer på kortere tid, for å sette det på spissen, det handler også om samfunnsstrukturer.

Les videre

Hva er mindfulness?

Hva er egentlig mindfulness? Stadig flere skriver, snakker om og har begynt å praktisere mindfulness, man kan nesten si at det er litt i vinden for tiden. Og det er ikke rart. Mange, ulike mennesker har oppdaget de store, fysiske og psykiske helseeffektene man får ved å praktisere mindfulness, og bruker det som et verktøy for å skape et liv i balanse. Forskning viser at ved å praktisere mindfulness reduserer vi stressnivået, vi senker blodtrykket, øker konsentrasjonen og presetasjonene våre. Vi får bedre søvnkvalitet, og mindfulness forbedrer en rekke andre, fysiske og psykiske helseutfordringer som blant annet mildere depresjoner og angst. Mindfulness gir en opplevelse av økt velvære og livskvalitet.

Så hva er det, hvorfor virker mindfulness, og hvordan gjør vi det?

Les videre

Liten kake kan velte stort lass

Det var torsdags ettermiddag. Regnet trommet på vindusruten og de mørkegrå skyene lå lavt og tett over bilene som stod i kø langs Jernbaneveien. Jeg var trøtt etter en lang og hektisk uke, satt i bilen på vei hjem fra jobb, og hodet var enda i jobbmodus. Jeg hadde ikke blitt ferdig med rapporten som skulle leveres fredags morgen. Det jeg trodde skulle bli en rolig dag på kontoret utviklet seg til å bli en dag full av møter, telefoner og e – mail som måtte besvares der og da. Antall konsumerte kaffekopper hadde oversteget enhver helsefaglig anbefaling og jeg hadde sneket hånda dypt ned i twistskåla mer enn en gang. Det kom til å bli en lang kveld. Skuldrene var høye, vindusviskerne jobbet på høygir og jeg freste innvendig over bilkøen inn mot sentrum.

Les videre

Mine morgenrutiner! -Fem trinn til en perfekt start på dagen

”Fem trinn til å skape en perfekt morgenrutine” var overskriften jeg kom over på Facebook en kveld jeg lå og scrollet på mobilen etter at jeg hadde krasjlandet på sofaen. Jeg åpnet linken og leste med stor interesse. Artikkelen var illustrert av en stor seng med en vakker, smilende kvinne som strakte hendene mykt i været. Morgensolen sendte varme stråler over det hvite sengetøyet, og ved siden av senga stod det et nattbord med bøker, friske blomster og en stor kopp te.

På et annet bilde satt en kvinne i delikate, hvite klær i lotusstilling på en strand, i en fargesprakende soloppgang. ”Hvis du ikke har 30 minutter å bruke på å skape en god morgenrutine, har du ikke noe liv”, leste jeg. ”Still klokken en halvtime tidligere enn du pleier, så skaper du tid og rom for en start på dagen som fyller deg med indre ro og energi”.

Les videre

Nytt år, brutte løfter?

Jeg bruker alltid årets siste dager på det jeg kaller en mental vareopptelling. Hva har vært bra i året som har gått, hvem har det vært godt å ha i livet mitt? Hvilke opplevelser sitter jeg igjen med og hva har jeg lært av livets brutale motbakker? Jeg tenker i gjennom samtaler som har gitt meg en spire til å vokse og utvikle meg, mennesker jeg har møtt på sitt mest sårbare, men som også har vist en formidabel styrke, og mennesker som har møtt meg på mitt mest sårbare. Og som har utgjort en forskjell i mitt liv. Jeg tenker på hva og hvem som har utfordret meg, inspirert og engasjert meg. Og jeg tenker på hva jeg vil ta med meg videre til 2018.

Les videre