Nyttårsforsetter? 3 trinn til å oppnå dine mål!

Det er første dag av det nye året, og de fleste av oss bruker dagen på å lande etter jule – og nyttårsfeiringen, og til å forberede oss til hverdagene som plutselig kommer tilbake for full styrke.

Jeg har brukt de siste dagene på å tenke over året som har gått, hva jeg vil legge bak meg, hva jeg vil ta med meg videre, og hvilke ønsker og mål jeg har for 2019. I likhet med svært mange andre. Nyttårsforsettene florerer rundt i sosiale medier, og jeg har lest om folk som skal bli sunnere, trene mer, være mindre i sosiale medier, slanke seg de der 5 kiloene, løpe halvmaraton, kutte ut sukker i januar, kutte ut kjøtt og i tillegg være mer tilstede sammen med gode mennesker, le mer, danse mer, nå nye mål i jobbsammenheng eller privat. Og mye mer. «New year, new me!»

Så kommer hverdagene. Plutselig er haugene med klær som skal brettes tilbake, middager skal planlegges, møter og lekser og ungenes treninger skal klemmes inn i hverdagene, og vi skal rekke over nye oppgaver i arbeidslivet. Og disse nyttårsforsettene blekner fort i møte med de lange rekkene av endeløse to-do lister.

Men det må ikke være sånn!

I «Diagnose: Flink pike» skriver jeg om hvordan vi kan analysere hva vi bruker tiden vår på, og hvordan vi kan ta bevisste valg for hva vi ønsker å fylle livene våre med. Her vil jeg dele tre trinn som kan hjelpe med å skape den hverdagen du ønsker, og oppnå de målene som er viktige for deg.

Tre trinn til å oppnå dine mål!

1. Bli bevisst dine verdier
Dersom du ønsker å skape endring, er det viktig å tenke nøye i gjennom hvilke verdier som er viktige for deg. Når vi lever et liv som er i harmoni med våre verdier, får vi mer energi og føler oss motiverte og tilfredse. Å leve i tråd med våre verdier gjør at stressnivået reduseres, fordi det gjør det lettere for oss å ta kloke valg som stemmer overens med vår indre oppfattelse av hvem vi er og hva som er viktig for oss.

Hvorfor er det for eksempel viktig for deg å trene mer? Handler det om at du føler du bør forbedre deg, for å bli en sprekere eller slankere versjon av deg selv? Handler det om at trening gir mer overskudd og glede i hverdagen? Handler det om hvilke helsegevinster det vil gi? Hvorfor er det viktig for deg å løpe halvmaraton? Er det fordi du selv ønsker det, eller fordi du vil vise andre at du er i stand til det? Still den typen spørsmål til de ulike målene dine, og evaluer dem igjen. Setter du deg mål fordi du ønsker en positiv forandring, eller fordi du tror at du må endre deg og «bli en bedre versjon av deg selv?»

Hvis målene dine, etter en grundig og ærlig evaluering, fortsatt er viktige for deg, fordi det gir deg energi og fordi det tilfører livet ditt noe positivt, så bør du beholde dem. Men hvis målene handler om at du tror du må bli flinkere og bedre, så vil jeg anbefale at du vurderer å droppe dem. Og heller innse at du allerede er god nok, akkurat som du er. Ingen av oss trenger å endre oss, fordi vi ikke holder mål. Vi er allerede gode nok! Kanskje vi heller skal vurdere å akseptere oss selv for de vi er, og bli mer glade i oss selv?

2. Planlegg ukene dine
En uke bør gjenspeile livet, slik vi ønsker å leve det. Derfor er det viktig å planlegge ukene slik at vi får tid til å prioritere det som er viktigst for oss. Vi må verdsette hverdagene og gi hverdagene mer kjærlighet. En måte å gjøre det på, er ved å lage planer, uke for uke, der vi ikke bare skriver ned hvilke praktiske gjøremål vi skal i gjennom, men også planlegger hvordan vi kan jobbe med målene vi har satt oss. Før du lager planen din, kan du gjerne stille deg selv følgende spørsmål, slik at du er sikker på at du får tid til å prioritere det som er viktigst for deg og dine nærmeste i uken som kommer, og dermed også i det livet du ønsker å leve:

  1. Hva er det viktigste som skal skje denne uken?
  2. Hva er mine mål for denne uken, og hvordan kan jeg konkretisere dem?
  3. Hvordan skal jeg jobbe i uken som kommer?
  4. Hva kan jeg gjøre denne uken for å ta vare på min fysiske og psykiske helse?
  5. Hva gir meg energi, og hvordan kan jeg prioritere det i uken som kommer?
  6. Hvem trenger jeg å være sammen med?
  7. For å nyte uken, må jeg huske å…?

3. Ta små steg og vær raus mot deg selv!
Endring tar tid. Ta små steg, bruk tid på å innarbeide nye vaner, og vær raus mot deg selv. Om du kommer ut av de nye vanene, start på ny. Hvis det er det du ønsker. Å pine seg selv gjennom nyttårsforsetter som du ikke liker, som ikke er i takt med verdiene dine, og som er basert på ytre motivasjonsfaktorer, vil ikke vare. Senk da heller ambisjonsnivået, vær glad i den du allerede er, og endre det du virkelig ønsker å endre. Ikke vær for streng mot deg selv, selv små fremskritt er fremskritt. Det viktigste er at du nyter livet, senker skuldrene, og er tilstede både i deg selv og sammen med andre.

Lykke til med å oppnå dine mål! Dersom du vil lese mer om hvordan du kan analysere hva som skaper stress i ditt liv, hvordan du kan jobbe med verdier, ukeplaner og ulike former for stressmestringsteknikker, kan du kjøpe boken min, Diagnose: Flink pike her.

Farvel, 2018, du har virkelig tatt meg gjennom hele livets fargepalett!

2018 er snart historie, og sosiale medier fylles opp av bilder og refleksjoner over året som har gått, og tanker og forsetter for 2019. Jeg må innrømme at jeg elsker å lese slike oppsummeringer, hva folk fremhever, hvilke minner som belyses og hvilke mennesker som har betydd noe i de enkeltes liv når folk deler sine tanker om året som har passert.

Stor sett er det positive minner og gode opplevelser vi velger å vise bilder av og skrive om. Betyr det at vi skjuler det som har vært tøft og tungt? Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og jeg tror det handler om at de aller fleste av oss erkjenner at livet byr på både medgang og motgang, og noen opplever ekstra tøffe perioder. Samtidig er det ofte, når året er i ferd med å gå over i historien, gleden og takknemligheten vi sitter igjen med.

Jeg kjenner i alle fall det. 2018 har vært et år der jeg har erfart hele livets fargepalett. En ny hverdag alene med guttene, og en prosess der jeg på nytt har måttet finne ut hvem er jeg, hva som er mine verdier og hva jeg vil bruke tiden min på. Og hvilke mennesker jeg ønsker å ha nær meg i dette forunderlige, fine, men til tider beintøffe livet.

Jeg har gitt ut bok, og det har vært en fantastisk, men også sårbar reise. Tusen takk til alle dere som har kjøpt boken, lest den, og kommet med gode ord og tilbakemeldinger! Jeg har kjent på alle følelsene som finnes dette året. Og jeg har virkelig opplevd at det finnes lys, så mye lys!

Jeg har kjent på alle følelsene som finnes dette året. Og jeg har virkelig opplevd at det finnes lys, så mye lys!

I form av mennesker, alle de utrolig fine menneskene jeg har rundt meg. Både de som allerede var mine nærmeste, de som har kommet enda nærmere, og jeg har også truffet mange nye, fine folk! Noen har kontaktet meg etter at de har lest boken og gitt gode ord og delt av sine liv, og noen har kommet inn i livet mitt på andre måter og satt spor.

Jeg er så takknemlig for all omsorgen, støtten og kjærligheten guttene og jeg er omringet av. 2018 har utfordret meg, jeg har lært, jeg har vokst, jeg har våget, jeg har hatt dype dykk inn i meg selv ved hjelp av mindfulness og turer i naturen. Og jeg har hatt så utrolig mange fine, ekte og ærlige samtaler. Jeg har ledd og grått. Jeg er definitivt ikke den samme personen i dag som jeg var for et år siden. Men den lærdommen livet har gitt meg dette året ville jeg ikke vært foruten. Det jeg sitter igjen med, når 2018 snart er over, er en overveldende følelse av glede og takknemlighet.

Nå ser jeg frem til et nytt år med mange, spennende prosjekter knyttet til bok og foredragsvirksomhet, jeg gleder meg til hverdagene med guttene mine, til kjekke dager på jobb, til valgkamp og politikk, og jeg gleder meg til alle de møtene jeg skal ha med alle dere nydelige mennesker der ute. Jeg ser frem til samtaler, kaffekopper og magiske øyeblikk. Velkommen, 2019, jeg er klar!

Ønsker deg et riktig godt nytt år!

Stillhet

I går var det et intervju med meg i Stavanger Aftenblad, i den faste lørdagsspalten «Folk». Jeg snakket om boken min, «Diagnose: Flink pike». I spalten er det noen standardspørsmål som alle får, og ett av spørsmålene er «Hva opptar deg mest for tiden?» Jeg brukte litt tid på å tenke på hva jeg skulle svare. For det er nok av ting som opptar meg; hverdagen med guttene mine, boken min, regjeringsforhandlingene og abortsaken, klimakrisen, forsøket på å følge «plast- challengen» til en av sønnene mine, adventskalenderen jeg planlegger men ikke har kommet i gang med enda, foredragene jeg skal holde de neste ukene, budsjettarbeidet i Eigersund, å sette av mer tid til turer i Hestnesmarka og mer tid på yogamatten min… Og listen fortsetter og fortsetter.

Men jeg valgte å si stillhet. Og at jeg tror både barn og voksne kan trenge mer stillhet, ro og tilstedeværelse i livene våre.

Stillhet opptar meg. Vi lever i en tid med så mye støy og så høyt tempo at vi glemmer å sette av tid til å bare være stille. Mobilen blinker og piper, vi er omringet av lyder, mennesker og oppgaver som skal løses. Vi haster oss gjennom hverdagene og tankene våre hopper og spretter rundt i hodene våre.

Stillhet er ikke bare fravær av støy. Stillhet er nærvær. Når vi er stille, og vender fokuset inn i oss selv, vil vi etter hvert kjenne at vi får en større ro. Vi blir bedre kjent med oss selv, tankekjøret stilner, og stresset i kroppen reduseres. Nevrovitenskapen har funnet ut at meditasjon og stillhet gir hjernen mer grå substans. Grå substans forenkler mentale funksjoner, blant annet kreativitet, hukommelse og beslutningstagning. Og det gjør at vi sover bedre.

Når vi oppsøker stillheten oppdager vi at vi er i besittelse av en uendelig kilde til visdom og kreativitet, noe vi ofte haster forbi og glemmer i vår hektiske hverdag. I stillheten møter vi oss selv, og ser med et tydeligere og klarere blikk hvem vi er. Vi kan også finne svar på de spørsmålene vi har og finne aksept og ro for den vi er og de valgene som er rett for oss. Stillhet er en kilde til kjærlighet, kjærlighet til oss selv og til de rundt oss. Men også et vennlig og empatisk blikk på verden. I stillheten øver opp vår evne til nærvær, og nærvær kan hjelpe oss til å skape bedre og dypere relasjoner med andre mennesker.

Pusten er en av veiene til stillhet. Når vi setter av tid til å fokusere på pusten, vil vi etter hvert oppleve at vi klarer å finne veien inn til vårt stille rom. Noen ganger er noen få minutter nok, andre ganger vil vi være der lengre. En tur i naturen, uten mobil, kan gi rom for stillhet. En joggetur, fisketur eller en varm dusj kan gi oss det samme. Det finnes mange måter å oppsøke stillheten på. Det viktigste er å finne den måten som kjennes rett for deg, og våge å vende blikket innover. Og sette av litt tid, hver dag, til å være stille. For jeg tror oppriktig at alle mennesker kan ha godt av litt mer stillhet i livene sine.

Foto: Magnus Østebrød

17 sekunder uten mobil, klarer du det?

Har du opplevd å stå i dusjen og plutselig komme på en knallgod idé? Kanskje du får inspirasjon til å lage noe nytt eller til å gjøre en arbeidsoppgave på en annen måte? Eller har du opplevd at du går en tur, og at et problem du har grublet på lenge virker mindre etterpå, du føler du har «gått det av deg?»

Jeg hørte nettopp at hjernen trenger cirka 17 sekunder uten stimuli for å øke sin kreativitet og å tenke nye tanker. Til å se et problem fra en ny synsvinkel. 17 sekunder uten mobil, PC, TV, Spotify, Facebook eller hva det nå er vi utsetter oss for i dagens høyteknologiske samfunn. – 17 sekunder, tenkte jeg da jeg hørte dette. Selvfølgelig, ingen er jo logget på konstant?

Jeg gjorde et lite eksperiment med meg selv, og må innrømme at jeg ble litt betenkt av mine egne, ubevisste vaner. De 17 sekundene handler om hva vi gjør i de små, naturlige pausene i løpet av en dag. Hvis vi sitter på venterommet hos legen; hvor lang tid tar det før vi finner mobilen og sjekker den?

Les videre

Mindfulness – en ny trend for navlebeskuende kvinnfolk?

“Kvinner er bare opptatt av å føle, av å se inn i seg selv og å “tenke positivt.” De deltar ikke i samfunnsdebatten, de drikker kaffe, fermenterer kål og renser auraen sin”. ”Selvutvikling er vår tids egotripp, vi har blitt så selvopptatte at vi har sluttet å bry oss om samfunnet rundt oss”. ”Hvordan kan du som er politiker holde på med slikt alternativt tull?”

Disse sitatene, det første sagt muntlig, det andre lest i en avis og det tredje slengt mot meg i en opphetet, politisk diskusjon, gjenspeiler viktige nyanser på vår tids fokus på selvutvikling. Samtidig er jeg dypt uenig i premissene om at mindfulness er enda en ”trend” i selvutviklingsjungelen, og jeg blir umåtelig provosert av det kvinnesynet som ligger bak disse utsagnene.

Hva er negativt med selvutvikling?

Som statsviter og politiker har jeg lenge hatt blanda følelse for mye innen den såkalte selvhjelpslitteraturen. En del av bøkene baserer seg på en grunnholdning om at du er ”din egen lykkes smed”, og at det er opp til hver enkelt av oss om vi lykkes her i livet. Det betyr også at dersom vi mislykkes, og føler oss utilstrekkelige, ulykkelige eller er syke, så har vi kun oss selv å takke. Det er en tankegang jeg tar sterk avstand fra. Det samme gjelder tanken om at vi må utvikle oss for å bli enda bedre, prestere mer og oppnå mer, siden det indirekte kan bety at vi ikke er gode nok slik vi er i dag. Og det er en holdning som strider dypt i mot mine verdier. Du er allerede god nok, akkurat som du er! Jeg er god nok! Og ingen trenger å utvikle seg for å oppnå enda mer suksess, bedre prestasjoner og blankpolerte fasader. Den vi er, er godt nok. Vi har alle en ukrenkelig egenverdi som mennesker.

Frihet til å danse våre liv

Alle mennesker fungerer i en kontekst, i en kultur, et fellesskap, et samfunn. Og dette samfunnet består av rammer som omkranser livene våre. ”Tidsklemmen” handler ikke bare om hvordan vi som enkeltmennesker kan endre oss slik at vi klarer enda mer på kortere tid, for å sette det på spissen, det handler også om samfunnsstrukturer.

Les videre

Hva er mindfulness?

Hva er egentlig mindfulness? Stadig flere skriver, snakker om og har begynt å praktisere mindfulness, man kan nesten si at det er litt i vinden for tiden. Og det er ikke rart. Mange, ulike mennesker har oppdaget de store, fysiske og psykiske helseeffektene man får ved å praktisere mindfulness, og bruker det som et verktøy for å skape et liv i balanse. Forskning viser at ved å praktisere mindfulness reduserer vi stressnivået, vi senker blodtrykket, øker konsentrasjonen og presetasjonene våre. Vi får bedre søvnkvalitet, og mindfulness forbedrer en rekke andre, fysiske og psykiske helseutfordringer som blant annet mildere depresjoner og angst. Mindfulness gir en opplevelse av økt velvære og livskvalitet.

Så hva er det, hvorfor virker mindfulness, og hvordan gjør vi det?

Les videre

Liten kake kan velte stort lass

Det var torsdags ettermiddag. Regnet trommet på vindusruten og de mørkegrå skyene lå lavt og tett over bilene som stod i kø langs Jernbaneveien. Jeg var trøtt etter en lang og hektisk uke, satt i bilen på vei hjem fra jobb, og hodet var enda i jobbmodus. Jeg hadde ikke blitt ferdig med rapporten som skulle leveres fredags morgen. Det jeg trodde skulle bli en rolig dag på kontoret utviklet seg til å bli en dag full av møter, telefoner og e – mail som måtte besvares der og da. Antall konsumerte kaffekopper hadde oversteget enhver helsefaglig anbefaling og jeg hadde sneket hånda dypt ned i twistskåla mer enn en gang. Det kom til å bli en lang kveld. Skuldrene var høye, vindusviskerne jobbet på høygir og jeg freste innvendig over bilkøen inn mot sentrum.

Les videre