Kom, hverdag, la oss danse!

Plutselig kommer rytmen. Den følelsen du får når dagene finner tilbake til sin egen takt, når vi våkner til regnet som trommer behagelig på vinduene, når vi tenner lys på frokostbordet og kjenner duften av kaffe som brer seg på kjøkkenet. Morgenstundene der guttene spiser frokost og vi bare er tilstede. Der radioen summer i bakgrunnen mens guttene pusser tenner, pakker med seg matbokser, klemmer mammaen og går ut i den mørke høstmorgenen. Kledd i regntøy, luer og refleksvester. Og ingen protesterer på å måtte ha på seg støvler. Dagene der mammaen får lest avisen og drukket to kopper kaffe før også hun drar av sted for å levere i barnehagen og deretter til jobb. Jeg elsker de dagene. Ettermiddagene der vi kommer hjem og får laget en god middag og har tid til gode samtaler før guttene gjør lekser, drar på treninger og ulike fritidsaktiviteter. Der mammaen får vasket og brettet klær, guttene sørger for at rommene er ryddige og vi kan avslutte kvelden med en yogaøkt, lese både Donald og bøker med guttene, som legger seg akkurat når de skal, etter at vi har snakket om hva vi er takknemlige for akkurat den dagen. Den dansen, hverdagsdansen. Kjenner du den?

Det er i alle fall sånn jeg ser for meg at hverdagsdansen burde være. Selvfølgelig er det langt fra så idyllisk i vår heim. Dansen minner som regel mer om en kombinasjon av mataronløp og hinderløyper, med innslag av stillingskrig («Jeg nekter å bruke støvler! Støvler er bare dust, det går ikke an å spille fotball i friminuttene!» «Jo, nå er det faktisk leggetid!») og orienteringsløp. («Hvor er..?» «Skynd dere, vi har dårlig tid! Men jeg finner ikke…!») For ikke å snakke om en evig tålmodighetsprøve. «Har du ryddet ut gymtøyet ditt?» «Vent litt! Jeg er midt i en runde!» (en runde: et begrep alle med barn som spiller kjenner godt).

Likevel. Jeg elsker høsten, jeg elsker hverdagene. De er en salig blanding av kaos og glede, skittentøy og fiskekaker. Og gutter overalt, gutter som lever, koser seg, krangler, herjer, leker, roter, rydder, smiler, ler, hjelper til, og gutter som viser hele spekteret av følelser. Akkurat som alle andre barn. Og sannsynligvis voksne. Hverdagene er selve livet, og det er viktig å verdsette hver eneste dag. Både de dagene alt glir lett og uanfektet, som i en rolig vals, der stemningen er lun og rytmen går av seg selv, og de dagene der fem minutter med en kaffekopp på baderomskrakken er dagens eneste pusterom.

Jeg kjenner at høsten og hverdagen nærmer seg, og for meg betyr det lister. Jeg er et notorisk liste – menneske. Jeg har egne bøker med lister, og jeg liker å planlegge så godt det lar seg gjøre. Jeg vet at god planlegging gjør hverdagsdansen litt roligere og litt mindre heseblesende. God planlegging gir mindre stress. Jeg har alltid planlagt ukens aktiviteter, men vet at det fungerer best når jeg legger inn alt i ukeplanene mine. Både middagsplaner, praktiske gjøremål og tid til det som betyr mest. Hvis vi ønsker mer plass til det som vi vil ha mer av i livet, så må vi prioritere det. En enkel ting å si, men vi kjenner alle til hvordan hverdagen danser i sitt eget tempo, og dagene og ukene flyr. Vi utsetter derfor å ta den joggeturen, rydde det skapet, gå på cafe med venninner. Vi finner kanskje ikke tid til den filmkvelden med guttene, et varmt bad med tid til å lese en bok. Ting som gir oss små pusterom og viktig påfyll av energi.

Jeg liker derfor å lage ukeplanene mine litt mer omfattende nå enn jeg gjorde før. Middagsplaner og planer for innkjøp og matlaging er veldig viktig for å få en enklest mulig hverdag. For oss er middag en familieverdi, det kan du lese litt mer om her.  Jeg skal skrive mer om middagsplanlegging i et senere innlegg. Oversikt over «hverdagslogistikken», med treninger, skolearbeid, møter, bursdager, konferanser osv legges også inn i ukeplanene. I tillegg stiller jeg meg selv noen spørsmål hver uke, spørsmål som er inspirert av den danske forfatteren og coachen Daisy Løvendahl. Hun har utarbeidet syv spørsmål som er sammensatt fra forskjellige inspirasjonskilder som positiv psykologi, coaching og filosofi. Disse er:

  1. Hva er det viktigste som skal skje denne uken?
  2. Hva er mine mål for uken?
  3. Hvordan skal jeg jobbe i uken som kommer?
  4. Hva kan jeg gjøre for å ta vare på min fysiske og psykiske helse?
  5. Hva gir meg energi, og hvordan kan jeg prioritere det i uken som kommer?
  6. Hvem trenger jeg å være sammen med?
  7. For å nyte uken, må jeg huske å…?

Når jeg har tenkt i gjennom disse spørsmålene, pleier jeg å konkretisere på en best mulig måte. Hvis jeg, for å ta vare på min fysiske og psykiske helse må sørge for nok søvn og bevegelse, skriver jeg som mål å være i seng innen kl. 22.30, og legger inn plan om å gå tur tirsdag kl. 20, yoga torsdag kl. 19 og trening på søndag kl. 17. For eksempel. Noen ganger blir det tid til mer trening og bevegelse, andre ganger mindre. Men jeg vet at det ikke blir noen trening ila en uke dersom jeg ikke planlegger det så detaljert.

En ukeplan gir oss også et godt overblikk over hva vi må gjøre og hva vi kan prioritere bort. Hva er viktigst for oss? Gjenspeiler hverdagene mine de verdiene jeg synes er viktigst? Klarer jeg å få til den dansen jeg ønsker å danse med hverdagene? Tempoet vil skifte, takten endre seg og i perioder er vi alle helt utenfor all rytme. Sånn er livet. Men med litt planlegging og refleksjon rundt hvordan vi ønsker å danse, vil vi på en mye bedre måte klare å skape det livet vi ønsker å leve. Dansen den dansen vi vil, og glede oss over alle de små, magiske øyeblikkene hverdagen har å by på.

Bilde: pixaby.com

 

Kunsten å si nei

«Kunsten å si nei» er et tema som stadig er aktuelt. Når jeg holder foredrag om boken min, «Diagnose: Flink pike», er dette det temaet jeg får mest tilbakemeldinger om i etterkant. Mange sier at de kjenner seg igjen, og at det å si nei er vanskelig. Dermed ender vi opp til å bli slitne og øke vårt «hverdagsstress» over å påta oss oppgaver vi egentlig ikke har energi til, eller lyst til. Oppgaver som kanskje strider mot våre verdier og prioriteringer, og på sikt kan vi ende opp med å leve et liv der vi føler oss «fanget» av andres forventninger til hva vi skal fylle hverdagene våre med. Her kan du lese mer om verdier, og hvordan du kan finne hvilke verdier som er viktige i ditt liv.

Les videre

Takknemlighet

Vær takknemlig for det du har, så vil du ende opp med å få mer. Hvis du konsentrerer deg om hva du ikke har, vil du aldri, aldri får nok. – Oprah Winfrey

De siste årene har forskere kommet frem til at mennesker som er lykkelige også har større evne til å vise takknemlighet. Det kan virke logisk. Vi vet at det vi gir oppmerksomhet, det vokser. Dersom man hele tiden higer etter noe nytt, og tenker at «jeg kommer til å bli lykkelig bare jeg går ned de fem kiloene» eller «bare jeg får fullført halvmaraton», «om jeg bare hadde vunnet i lotto…», så vil vi aldri kjenne oss tilfreds med det vi har.  Det er ikke vanskelig å skjønne at vi ønsker oss mer. Vi lever i et forbrukersamfunn og vi bombarderes av reklame i alle kanaler. Vi ser hva de rundt oss får til, vi ser flotte ferierurer, stilige leiligheter og fine klær. Ved å hele tiden leve et liv der vi jakter på lykken langt der fremme, vil vi både bli ulykkelige, og stresset vil øke.

Det finnes alltid noe å være takknemlig for, selv når livet er på sitt mørkeste og vanskeligste. Jeg har selv opplevd hvor vanskelig det er å være takknemlig når livet er tøft, samtidig som jeg opplevde hvilken kraft det er i å klare å snu fokus og øve seg opp på å være takknemlig. En klem fra et lite troll med bustete hår, et undrende spørsmål fra en av de mellomste guttene mine eller et smil fra eldstemann. Solen som står opp mens jeg kjører til jobb, eller den gode, rolige effekten av regnet som siler ned. En kopp kaffe med en venninne, en blomsterbukett eller takknemligheten av en samtale som berører.

Når vi begynner å fokusere på det vi allerede er fornøyde med i livet, og takker for det, vil vi skape andre følelser i oss selv. Det ligger en enorm kraft i hva vi velger å fokusere på. Når vi begynner å innføre en takknemlighetspraksis, vil vi sannsynligvis på kort tid oppleve at stadig flere takknemlighetstanker dukker opp, og vi finner flere ting å være glade for. Når noen rammes av alvorlig sykdom eller opplever en livskrise, forteller de ofte i etterkant at de nå føler de verdsetter livet på en helt annen måte, og at de opplever en annen form for glede og takknemlighet i hverdagen. Ei dame fortalte meg at det å kunne lage sin egen kaffe om morgenen, og sitte på altanen i vårsola og drikke den, gav henne en nesten overveldende følelse av lykke. Og takknemlighet. Takknemlighet, fordi hun for kort tid siden ikke trodde hun ville overleve alvorlig sykdom. Andre har fortalt liknende historier, om hvor mye de små tingene i hverdagen betyr når livet ikke lenger er en selvfølge. Tenk om vi alle kunne stoppe litt opp før vi eventuelt opplever en livskrise, og sette like stor pris på den nylagde kaffekoppen på altanen mens vårsola skinner i ansiktet vårt? Eller, som en annen dame sa til meg: jeg har lært meg å sette pris på den overfylte skittentøyskurven. For det betyr at jeg har noen å vaske klær til.

Takknemlighet har vist seg å være  en av de viktigste øvelsene vi kan gjøre for å skape rom for økt livskvalitet. Takknemlig gjør oss ikke bare lykkeligere, det er også bra for helsen. Ved å innføre en fast takknemlighetspraksis vil du oppleve at stresshormonet kortisol synker, og at vi sover bedre, og øker følelsen av glede og velvære.

Innfør gjerne en vane der du hver kveld tenker over fem ting du er takknemlig for, og skriv dem ned hvis du ønsker det. Gjør det gjerne også sammen med familien din, enten ved leggetid eller når dere er samlet. Spør hvert familiemedlem rundt middagsbordet: «Hva var de tre beste tingene ved denne dagen? Hva er du mest takknemlig for i dag?» Du kan også gjerne starte dagen med noen rolige minutter om morgenen, og bestemme deg for hva du ønsker å ha spesiell fokus på i dag, hva du ønsker å være ekstra takknemlig for. en intensjon som er rett for deg, og som vil følge deg ut dagen. Vend til bake til denne følelsen, og la den bli en del av dagen din.

Økt takknemlighet vil endre energien din, humøret, ditt fokus og kreativitet. De lykkeligste menneskene er ikke de som har alt, men de som gjør det beste ut av det de allerede har.

 

Hva er mindfulness?

Hva er egentlig mindfulness? Stadig flere skriver, snakker om og har begynt å praktisere mindfulness, man kan nesten si at det er litt i vinden for tiden. Og det er ikke rart. Mange, ulike mennesker har oppdaget de store, fysiske og psykiske helseeffektene man får ved å praktisere mindfulness, og bruker det som et verktøy for å skape et liv i balanse. Forskning viser at ved å praktisere mindfulness reduserer vi stressnivået, vi senker blodtrykket, øker konsentrasjonen og presetasjonene våre. Vi får bedre søvnkvalitet, og mindfulness forbedrer en rekke andre, fysiske og psykiske helseutfordringer som blant annet mildere depresjoner og angst. Mindfulness gir en opplevelse av økt velvære og livskvalitet.

Så hva er det, hvorfor virker mindfulness, og hvordan gjør vi det?

Les videre

Sjokolade- meditasjon!

Bilde fra tine.no

Det er fredags kveld, og jeg sitter og zapper uinspirert mellom kanalene. Det er ikke ofte vi ser på TV, kveldene fylles av så mye annet hos oss. I det jeg zapper forbi kanalen «MAT», ser jeg Sophie Dahl lage en mørk, rustikk sjokoladekake. Og med ett blir jeg årvåken og interessert. Jeg liker filosofien hennes, om enkel og ujålete mat, og ikke minst, så snakker hun om sjokolade med ektefølt lidenskap. En lidenskap jeg kjenner meg igjen i. Sjokolade… hvem elsker vel ikke den mørke, forførende godsaken? (Eh, Ok. Min nest eldste sønn. Men det er en annen historie).

Jeg har tidligere skrevet om hvordan jeg har tatt meg selv i å spise en hel skål sjokolade i turbofart, noe som gjør meg mer kvalm og uvel enn å gi meg den gode, ultimate sjokoladeopplevelsen.

Men sjokolade. Og meditasjon. Hva i all verden har de to med hverandre å gjøre, tenker du kanskje nå. Og hvis du ikke har hørt om det før, har jeg nå gleden av å introdusere deg for en mindfulness-meditasjon der sjokolade spiller hovedrollen!

Mindful eating er en stadig voksende gren innen mindfulness, men det er ikke noen form for diett. Mindful eating handler ikke om hva du spiser, eller hvor mye du spiser, men hvordan du spiser. Det handler om å fokusere på selve maten, vise takknemlighet til alle som har bidratt til måltidet, og å nyte maten langsomt. Det handler om å oppleve maten du spiser på en mer intens måte, å virkelig legge merke til smaken, duftene, teksturen, fargene og hele måltidet. Rett og slett nyte maten!

Les videre

Hva er dine verdier?

De fleste bedrifter og organisasjoner utarbeider både visjoner og verdier for sine virksomheter. Vi mennesker gjør ikke alltid det, men vi bør gjøre det. For vi har alle indre veivisere og viktige verdier for livene våre, men det er ikke alltid vi er bevisst hva som er viktig for oss. Vi tar mange små og store valg hver eneste dag, fra morgen til kveld. Når vi er bevisst hva som er våre overordnede verdier, er det lettere å ta valg som er riktige for oss.

Dersom vi ønsker å skape endring, og velge et liv med mindre stress og mer livsglede, er det viktig å vite hva vi ønsker å endre, og hva som faktisk betyr noe for oss. Når vi lever et liv som er i harmoni med våre verdier, får vi energi og føler oss motiverte og tilfredse. Å leve i tråd med våre verdier gjør også at stressnivået reduseres, fordi det gjør det lettere for oss å ta kloke valg som stemmer overens med vår indre oppfattelse av hvem vi er, og hva som er viktig for oss.

Hva er egentlig verdier? Ofte er verdier direkte relatert til våre handlinger. De styrer både positive og negative handlinger, og de styrer oss både bevisst og ubevisst. Vi har alltid våre verdier med oss, de er en del av alt vi sier, tenker og gjør. Våre personlige verdier handler om vårt indre kart, og det som er med og styrer oss når vi skal ta små og store valg i hverdagen.

Da jeg skrev «Diagnose: Flink pike» tok jeg en gjennomgang av mine egne verdier. I sommer har jeg hatt en ny runde. Det siste året har vært hektisk for både meg og for familien, og da sommerferien kom, kjente jeg at jeg måtte vurdere hva som er viktigst for meg. Vi skal også ta en ny runde med familieverdier. Hvordan vi gjorde det sist gang, kan du lese her.

Jeg innså for min egen del at mine verdier handler om tilstedeværelse med dem jeg er glad i, ansvar, både for meg selv, de rundt meg, og samfunnet vi lever i, stillhet, natur og bærekraftig livsstil. Disse verdiene har jeg hatt lenge, men denne gangen ser jeg at det å følge hjertet, skape balanse mellom aktivitet og hvile er viktig, og orden og system. Og – en dose sprudlende livsglede. Når hverdagene er hektiske, går ting mye enklere når jeg er uthvilt, og det er mer orden og system i tilværelsen. Det betyr blant annet at jeg denne sommeren har brukt tid på å lage bedre systemer for klær og alle de tingene vi omgir oss med, og jeg har brukt tid på å gjeninnføre gode rutiner for å planlegge ukene våre. Dette skriver jeg mer om senere. Når jeg nå står overfor ulike valg, for eksempel om jeg vil påta meg et nytt styreverv, vil jeg gå i gjennom verdiene mine først. Vil et nytt verv harmonere med mine verdier om tilstedeværelse med guttene mine? Vil jeg klare å ivareta det, og samtidig skape en god balanse mellom aktivitet og ro og hvile? Å delta i styrearbeid er utrolig interessant, men det krever at du har god nok tid, og at du gjør en skikkelig innsats. Vil det å si nei stride mot verdien min om å ta ansvar for samfunnet? Slike refleksjoner gjør at jeg lettere tar et valg som er godt fundert, og som jeg vet er riktig for meg og min familie.

Slik finner du dine verdier

Begynn med å skrive ned de første verdiene som dukker opp i tankene dine. Les gjerne listen over verdier nederst i denne teksten, og tenk over hvilke verdier som kjennes rett for deg. Etterpå kan det være lurt å reflektere over hva du har skrevet. Hva handler verdiene dine egentlig om? Er det andre viktige områder i livet du vil bruke mer tid på? KLarer du å leve etter verdiene dine i dag? Hvis du kjenner at du ikke lever i tråd med dine egne verdier, kan du spørre deg selv: hva kan jeg gjøre for å leve mer i harmoni med de verdiene som er viktige for meg? Hva bør jeg justere slik at jeg kan leve det livet som jeg meg mest livsglede?

Håper du bruker litt tid på å finne dine verdier, slik at du kan finne ut hva som vil gi deg et liv der du kan kjenne at du lever i tråd med det som er viktig for deg, og samtidig kjenner at du er motivert og livsglede.

Liste over verdier

Glede, kjærlighet, toleranse, respekt, trygghet, stabilitet, aksept, omsorg, lek, styrke, humor, kreativitet, hjelpsomhet, selvrealisering, tillit, ærlighet, åndelighet, helse, vennskap, balanse, utvikling, effektivitet, kunnskap, åpenhet, lojalitet, vennlighet, pliktoppfyllende, trofast, lovlydig, ansvarlig, inkluderende, raus, solidaritet, frihet, rettferdig, mestring, eventyrlyst, ambisiøs, fellesskap, familie, mot, nysgjerrighet, tilhørighet, estetikk, orden, ro, natur.

Dette er ikke en fullstendig oversikt over alle verdier, men et utgangspunkt du kan benytte når du skal finne ut hva som er viktigst for deg og din familie.

 

Livshjulet

Livshjulet er et kjent coaching – verktøy som jeg bruker når jeg veileder jobbsøkere i mitt arbeid som jobbkonsulent. For å vite hvor vi skal videre, for å bli bevisst hva som skaper hindringer for oss, og hva som er vårt mål, er det en nyttig øvelse å kartlegge vår nåsituasjon. Jeg opplever gang på gang hvor nyttig en slik visuell øvelse er for den som fyller ut sitt hjul, fordi det viser på en veldig oversiktlig måte hvordan livet vårt er akkurat nå, både som helhet og på detaljnivå. Daisy Lovendahl skriver i boken «Lev. Kunsten å mestre både kærlighet, familie og karriere» at livshjulet kan sammenliknes med å gå rundt i sin livs hage, for å se på  de ulike blomstene som finnes i vårt liv.

Jeg har brukt livshjulet selv ved flere anledninger når jeg har hatt behov for å kartlegge livet mitt her og nå. Livshjulet har gjort meg bevisst hva som er mine største kilder til glede og lykke, men også hva som skaper stress. Jeg ser også lettere en sammenheng mellom konkrete valg, fokus og følelser.

Les videre