Plutselig kommer rytmen. Den følelsen du får når dagene finner tilbake til sin egen takt, når vi våkner til regnet som trommer behagelig på vinduene, når vi tenner lys på frokostbordet og kjenner duften av kaffe som brer seg på kjøkkenet. Morgenstundene der guttene spiser frokost og vi bare er tilstede. Der radioen summer i bakgrunnen mens guttene pusser tenner, pakker med seg matbokser, klemmer mammaen og går ut i den mørke høstmorgenen. Kledd i regntøy, luer og refleksvester. Og ingen protesterer på å måtte ha på seg støvler. Dagene der mammaen får lest avisen og drukket to kopper kaffe før også hun drar av sted for å levere i barnehagen og deretter til jobb. Jeg elsker de dagene. Ettermiddagene der vi kommer hjem og får laget en god middag og har tid til gode samtaler før guttene gjør lekser, drar på treninger og ulike fritidsaktiviteter. Der mammaen får vasket og brettet klær, guttene sørger for at rommene er ryddige og vi kan avslutte kvelden med en yogaøkt, lese både Donald og bøker med guttene, som legger seg akkurat når de skal, etter at vi har snakket om hva vi er takknemlige for akkurat den dagen. Den dansen, hverdagsdansen. Kjenner du den?

Det er i alle fall sånn jeg ser for meg at hverdagsdansen burde være. Selvfølgelig er det langt fra så idyllisk i vår heim. Dansen minner som regel mer om en kombinasjon av mataronløp og hinderløyper, med innslag av stillingskrig («Jeg nekter å bruke støvler! Støvler er bare dust, det går ikke an å spille fotball i friminuttene!» «Jo, nå er det faktisk leggetid!») og orienteringsløp. («Hvor er..?» «Skynd dere, vi har dårlig tid! Men jeg finner ikke…!») For ikke å snakke om en evig tålmodighetsprøve. «Har du ryddet ut gymtøyet ditt?» «Vent litt! Jeg er midt i en runde!» (en runde: et begrep alle med barn som spiller kjenner godt).

Likevel. Jeg elsker høsten, jeg elsker hverdagene. De er en salig blanding av kaos og glede, skittentøy og fiskekaker. Og gutter overalt, gutter som lever, koser seg, krangler, herjer, leker, roter, rydder, smiler, ler, hjelper til, og gutter som viser hele spekteret av følelser. Akkurat som alle andre barn. Og sannsynligvis voksne. Hverdagene er selve livet, og det er viktig å verdsette hver eneste dag. Både de dagene alt glir lett og uanfektet, som i en rolig vals, der stemningen er lun og rytmen går av seg selv, og de dagene der fem minutter med en kaffekopp på baderomskrakken er dagens eneste pusterom.

Jeg kjenner at høsten og hverdagen nærmer seg, og for meg betyr det lister. Jeg er et notorisk liste – menneske. Jeg har egne bøker med lister, og jeg liker å planlegge så godt det lar seg gjøre. Jeg vet at god planlegging gjør hverdagsdansen litt roligere og litt mindre heseblesende. God planlegging gir mindre stress. Jeg har alltid planlagt ukens aktiviteter, men vet at det fungerer best når jeg legger inn alt i ukeplanene mine. Både middagsplaner, praktiske gjøremål og tid til det som betyr mest. Hvis vi ønsker mer plass til det som vi vil ha mer av i livet, så må vi prioritere det. En enkel ting å si, men vi kjenner alle til hvordan hverdagen danser i sitt eget tempo, og dagene og ukene flyr. Vi utsetter derfor å ta den joggeturen, rydde det skapet, gå på cafe med venninner. Vi finner kanskje ikke tid til den filmkvelden med guttene, et varmt bad med tid til å lese en bok. Ting som gir oss små pusterom og viktig påfyll av energi.

Jeg liker derfor å lage ukeplanene mine litt mer omfattende nå enn jeg gjorde før. Middagsplaner og planer for innkjøp og matlaging er veldig viktig for å få en enklest mulig hverdag. For oss er middag en familieverdi, det kan du lese litt mer om her.  Jeg skal skrive mer om middagsplanlegging i et senere innlegg. Oversikt over «hverdagslogistikken», med treninger, skolearbeid, møter, bursdager, konferanser osv legges også inn i ukeplanene. I tillegg stiller jeg meg selv noen spørsmål hver uke, spørsmål som er inspirert av den danske forfatteren og coachen Daisy Løvendahl. Hun har utarbeidet syv spørsmål som er sammensatt fra forskjellige inspirasjonskilder som positiv psykologi, coaching og filosofi. Disse er:

1. Hva er det viktigste som skal skje denne uken?
2. Hva er mine mål for uken?
3. Hvordan skal jeg jobbe i uken som kommer?
4. Hva kan jeg gjøre for å ta vare på min fysiske og psykiske helse?
5. Hva gir meg energi, og hvordan kan jeg prioritere det i uken som kommer?
6. Hvem trenger jeg å være sammen med?
7. For å nyte uken, må jeg huske å…?

Når jeg har tenkt i gjennom disse spørsmålene, pleier jeg å konkretisere på en best mulig måte. Hvis jeg, for å ta vare på min fysiske og psykiske helse må sørge for nok søvn og bevegelse, skriver jeg som mål å være i seng innen kl. 22.30, og legger inn plan om å gå tur tirsdag kl. 20, yoga torsdag kl. 19 og trening på søndag kl. 17. For eksempel. Noen ganger blir det tid til mer trening og bevegelse, andre ganger mindre. Men jeg vet at det ikke blir noen trening ila en uke dersom jeg ikke planlegger det så detaljert.

En ukeplan gir oss også et godt overblikk over hva vi må gjøre og hva vi kan prioritere bort. Hva er viktigst for oss? Gjenspeiler hverdagene mine de verdiene jeg synes er viktigst? Klarer jeg å få til den dansen jeg ønsker å danse med hverdagene? Tempoet vil skifte, takten endre seg og i perioder er vi alle helt utenfor all rytme. Sånn er livet. Men med litt planlegging og refleksjon rundt hvordan vi ønsker å danse, vil vi på en mye bedre måte klare å skape det livet vi ønsker å leve. Dansen den dansen vi vil, og glede oss over alle de små, magiske øyeblikkene hverdagen har å by på.

Bilde: pixaby.com