Kom, hverdag, la oss danse!

Plutselig kommer rytmen. Den følelsen du får når dagene finner tilbake til sin egen takt, når vi våkner til regnet som trommer behagelig på vinduene, når vi tenner lys på frokostbordet og kjenner duften av kaffe som brer seg på kjøkkenet. Morgenstundene der guttene spiser frokost og vi bare er tilstede. Der radioen summer i bakgrunnen mens guttene pusser tenner, pakker med seg matbokser, klemmer mammaen og går ut i den mørke høstmorgenen. Kledd i regntøy, luer og refleksvester. Og ingen protesterer på å måtte ha på seg støvler. Dagene der mammaen får lest avisen og drukket to kopper kaffe før også hun drar av sted for å levere i barnehagen og deretter til jobb. Jeg elsker de dagene. Ettermiddagene der vi kommer hjem og får laget en god middag og har tid til gode samtaler før guttene gjør lekser, drar på treninger og ulike fritidsaktiviteter. Der mammaen får vasket og brettet klær, guttene sørger for at rommene er ryddige og vi kan avslutte kvelden med en yogaøkt, lese både Donald og bøker med guttene, som legger seg akkurat når de skal, etter at vi har snakket om hva vi er takknemlige for akkurat den dagen. Den dansen, hverdagsdansen. Kjenner du den?

Det er i alle fall sånn jeg ser for meg at hverdagsdansen burde være. Selvfølgelig er det langt fra så idyllisk i vår heim. Dansen minner som regel mer om en kombinasjon av mataronløp og hinderløyper, med innslag av stillingskrig («Jeg nekter å bruke støvler! Støvler er bare dust, det går ikke an å spille fotball i friminuttene!» «Jo, nå er det faktisk leggetid!») og orienteringsløp. («Hvor er..?» «Skynd dere, vi har dårlig tid! Men jeg finner ikke…!») For ikke å snakke om en evig tålmodighetsprøve. «Har du ryddet ut gymtøyet ditt?» «Vent litt! Jeg er midt i en runde!» (en runde: et begrep alle med barn som spiller kjenner godt).

Likevel. Jeg elsker høsten, jeg elsker hverdagene. De er en salig blanding av kaos og glede, skittentøy og fiskekaker. Og gutter overalt, gutter som lever, koser seg, krangler, herjer, leker, roter, rydder, smiler, ler, hjelper til, og gutter som viser hele spekteret av følelser. Akkurat som alle andre barn. Og sannsynligvis voksne. Hverdagene er selve livet, og det er viktig å verdsette hver eneste dag. Både de dagene alt glir lett og uanfektet, som i en rolig vals, der stemningen er lun og rytmen går av seg selv, og de dagene der fem minutter med en kaffekopp på baderomskrakken er dagens eneste pusterom.

Jeg kjenner at høsten og hverdagen nærmer seg, og for meg betyr det lister. Jeg er et notorisk liste – menneske. Jeg har egne bøker med lister, og jeg liker å planlegge så godt det lar seg gjøre. Jeg vet at god planlegging gjør hverdagsdansen litt roligere og litt mindre heseblesende. God planlegging gir mindre stress. Jeg har alltid planlagt ukens aktiviteter, men vet at det fungerer best når jeg legger inn alt i ukeplanene mine. Både middagsplaner, praktiske gjøremål og tid til det som betyr mest. Hvis vi ønsker mer plass til det som vi vil ha mer av i livet, så må vi prioritere det. En enkel ting å si, men vi kjenner alle til hvordan hverdagen danser i sitt eget tempo, og dagene og ukene flyr. Vi utsetter derfor å ta den joggeturen, rydde det skapet, gå på cafe med venninner. Vi finner kanskje ikke tid til den filmkvelden med guttene, et varmt bad med tid til å lese en bok. Ting som gir oss små pusterom og viktig påfyll av energi.

Jeg liker derfor å lage ukeplanene mine litt mer omfattende nå enn jeg gjorde før. Middagsplaner og planer for innkjøp og matlaging er veldig viktig for å få en enklest mulig hverdag. For oss er middag en familieverdi, det kan du lese litt mer om her.  Jeg skal skrive mer om middagsplanlegging i et senere innlegg. Oversikt over «hverdagslogistikken», med treninger, skolearbeid, møter, bursdager, konferanser osv legges også inn i ukeplanene. I tillegg stiller jeg meg selv noen spørsmål hver uke, spørsmål som er inspirert av den danske forfatteren og coachen Daisy Løvendahl. Hun har utarbeidet syv spørsmål som er sammensatt fra forskjellige inspirasjonskilder som positiv psykologi, coaching og filosofi. Disse er:

  1. Hva er det viktigste som skal skje denne uken?
  2. Hva er mine mål for uken?
  3. Hvordan skal jeg jobbe i uken som kommer?
  4. Hva kan jeg gjøre for å ta vare på min fysiske og psykiske helse?
  5. Hva gir meg energi, og hvordan kan jeg prioritere det i uken som kommer?
  6. Hvem trenger jeg å være sammen med?
  7. For å nyte uken, må jeg huske å…?

Når jeg har tenkt i gjennom disse spørsmålene, pleier jeg å konkretisere på en best mulig måte. Hvis jeg, for å ta vare på min fysiske og psykiske helse må sørge for nok søvn og bevegelse, skriver jeg som mål å være i seng innen kl. 22.30, og legger inn plan om å gå tur tirsdag kl. 20, yoga torsdag kl. 19 og trening på søndag kl. 17. For eksempel. Noen ganger blir det tid til mer trening og bevegelse, andre ganger mindre. Men jeg vet at det ikke blir noen trening ila en uke dersom jeg ikke planlegger det så detaljert.

En ukeplan gir oss også et godt overblikk over hva vi må gjøre og hva vi kan prioritere bort. Hva er viktigst for oss? Gjenspeiler hverdagene mine de verdiene jeg synes er viktigst? Klarer jeg å få til den dansen jeg ønsker å danse med hverdagene? Tempoet vil skifte, takten endre seg og i perioder er vi alle helt utenfor all rytme. Sånn er livet. Men med litt planlegging og refleksjon rundt hvordan vi ønsker å danse, vil vi på en mye bedre måte klare å skape det livet vi ønsker å leve. Dansen den dansen vi vil, og glede oss over alle de små, magiske øyeblikkene hverdagen har å by på.

Bilde: pixaby.com

 

Hva er dine verdier?

De fleste bedrifter og organisasjoner utarbeider både visjoner og verdier for sine virksomheter. Vi mennesker gjør ikke alltid det, men vi bør gjøre det. For vi har alle indre veivisere og viktige verdier for livene våre, men det er ikke alltid vi er bevisst hva som er viktig for oss. Vi tar mange små og store valg hver eneste dag, fra morgen til kveld. Når vi er bevisst hva som er våre overordnede verdier, er det lettere å ta valg som er riktige for oss.

Dersom vi ønsker å skape endring, og velge et liv med mindre stress og mer livsglede, er det viktig å vite hva vi ønsker å endre, og hva som faktisk betyr noe for oss. Når vi lever et liv som er i harmoni med våre verdier, får vi energi og føler oss motiverte og tilfredse. Å leve i tråd med våre verdier gjør også at stressnivået reduseres, fordi det gjør det lettere for oss å ta kloke valg som stemmer overens med vår indre oppfattelse av hvem vi er, og hva som er viktig for oss.

Hva er egentlig verdier? Ofte er verdier direkte relatert til våre handlinger. De styrer både positive og negative handlinger, og de styrer oss både bevisst og ubevisst. Vi har alltid våre verdier med oss, de er en del av alt vi sier, tenker og gjør. Våre personlige verdier handler om vårt indre kart, og det som er med og styrer oss når vi skal ta små og store valg i hverdagen.

Da jeg skrev «Diagnose: Flink pike» tok jeg en gjennomgang av mine egne verdier. I sommer har jeg hatt en ny runde. Det siste året har vært hektisk for både meg og for familien, og da sommerferien kom, kjente jeg at jeg måtte vurdere hva som er viktigst for meg. Vi skal også ta en ny runde med familieverdier. Hvordan vi gjorde det sist gang, kan du lese her.

Jeg innså for min egen del at mine verdier handler om tilstedeværelse med dem jeg er glad i, ansvar, både for meg selv, de rundt meg, og samfunnet vi lever i, stillhet, natur og bærekraftig livsstil. Disse verdiene har jeg hatt lenge, men denne gangen ser jeg at det å følge hjertet, skape balanse mellom aktivitet og hvile er viktig, og orden og system. Og – en dose sprudlende livsglede. Når hverdagene er hektiske, går ting mye enklere når jeg er uthvilt, og det er mer orden og system i tilværelsen. Det betyr blant annet at jeg denne sommeren har brukt tid på å lage bedre systemer for klær og alle de tingene vi omgir oss med, og jeg har brukt tid på å gjeninnføre gode rutiner for å planlegge ukene våre. Dette skriver jeg mer om senere. Når jeg nå står overfor ulike valg, for eksempel om jeg vil påta meg et nytt styreverv, vil jeg gå i gjennom verdiene mine først. Vil et nytt verv harmonere med mine verdier om tilstedeværelse med guttene mine? Vil jeg klare å ivareta det, og samtidig skape en god balanse mellom aktivitet og ro og hvile? Å delta i styrearbeid er utrolig interessant, men det krever at du har god nok tid, og at du gjør en skikkelig innsats. Vil det å si nei stride mot verdien min om å ta ansvar for samfunnet? Slike refleksjoner gjør at jeg lettere tar et valg som er godt fundert, og som jeg vet er riktig for meg og min familie.

Slik finner du dine verdier

Begynn med å skrive ned de første verdiene som dukker opp i tankene dine. Les gjerne listen over verdier nederst i denne teksten, og tenk over hvilke verdier som kjennes rett for deg. Etterpå kan det være lurt å reflektere over hva du har skrevet. Hva handler verdiene dine egentlig om? Er det andre viktige områder i livet du vil bruke mer tid på? KLarer du å leve etter verdiene dine i dag? Hvis du kjenner at du ikke lever i tråd med dine egne verdier, kan du spørre deg selv: hva kan jeg gjøre for å leve mer i harmoni med de verdiene som er viktige for meg? Hva bør jeg justere slik at jeg kan leve det livet som jeg meg mest livsglede?

Håper du bruker litt tid på å finne dine verdier, slik at du kan finne ut hva som vil gi deg et liv der du kan kjenne at du lever i tråd med det som er viktig for deg, og samtidig kjenner at du er motivert og livsglede.

Liste over verdier

Glede, kjærlighet, toleranse, respekt, trygghet, stabilitet, aksept, omsorg, lek, styrke, humor, kreativitet, hjelpsomhet, selvrealisering, tillit, ærlighet, åndelighet, helse, vennskap, balanse, utvikling, effektivitet, kunnskap, åpenhet, lojalitet, vennlighet, pliktoppfyllende, trofast, lovlydig, ansvarlig, inkluderende, raus, solidaritet, frihet, rettferdig, mestring, eventyrlyst, ambisiøs, fellesskap, familie, mot, nysgjerrighet, tilhørighet, estetikk, orden, ro, natur.

Dette er ikke en fullstendig oversikt over alle verdier, men et utgangspunkt du kan benytte når du skal finne ut hva som er viktigst for deg og din familie.

 

Livshjulet

Livshjulet er et kjent coaching – verktøy som jeg bruker når jeg veileder jobbsøkere i mitt arbeid som jobbkonsulent. For å vite hvor vi skal videre, for å bli bevisst hva som skaper hindringer for oss, og hva som er vårt mål, er det en nyttig øvelse å kartlegge vår nåsituasjon. Jeg opplever gang på gang hvor nyttig en slik visuell øvelse er for den som fyller ut sitt hjul, fordi det viser på en veldig oversiktlig måte hvordan livet vårt er akkurat nå, både som helhet og på detaljnivå. Daisy Lovendahl skriver i boken «Lev. Kunsten å mestre både kærlighet, familie og karriere» at livshjulet kan sammenliknes med å gå rundt i sin livs hage, for å se på  de ulike blomstene som finnes i vårt liv.

Jeg har brukt livshjulet selv ved flere anledninger når jeg har hatt behov for å kartlegge livet mitt her og nå. Livshjulet har gjort meg bevisst hva som er mine største kilder til glede og lykke, men også hva som skaper stress. Jeg ser også lettere en sammenheng mellom konkrete valg, fokus og følelser.

Les videre

Familieverdier

En ettermiddag satte vi oss ned og hadde familieråd, og jeg ba guttene om å si hvilke verdier de mente er viktige for oss som familie. Vi snakket først litt om hva verdier er. «Middag!» sa de nesten i kor. «Det er viktig å spise god mat hver dag, og sitte sammen rundt middagsbordet», sa Georg, min eldste sønn. «Ja, og det er fint når alle sier hva som har vært det beste med dagen sin», fortsatte Aksel, den nest yngste. «Og noen ganger er det gøy å fortelle vitser når vi spiser middag», fortsatte han med ivrig stemme. «Det er viktig at alle gjør tingene sine», sa den nest eldste, Erik. Han viste til hvor fort det kan oppstå dårlig stemning når jeg må minne guttene på alle de små og store oppgavene de har i hverdagen, alt fra å pakke ut gymtøyet, ta ut matboksen fra skolesekken og sette den på kjøkkenbenken, til å gjøre de ulike pliktene de har i huset. Det at alle skal være snille mot hverandre, at vi skal hjelpe hverandre, og at ingen har lov til å si nei på en sur måte når noen ber om hjelp, var andre verdier guttene fremhevet.

At vi alltid skal ha med melkesjokolade og havrekjeks når vi går på tur, ble også nevnt. Er melkesjokolade og havrekjeks en verdi? For meg sa det noe om at guttene synes det er fint å gå på tur, og at sjokolade og kjeks er en viktig del av gleden over å være på fjellet, i skogen og ved sjøen. Og jeg ble glad for at de nevnte det som en god verdi for vår familie, for jeg liker å være ute på tur, og synes det er godt at guttene også verdsetter det. «Vi skal være en miljøvennlig familie» var også et viktig innspill fra guttene, og vi ble enige om å lage en egen plan for det.

Jeg skrev ned de ulike verdiene vi ble enige om, og har laget en lapp som nå henger på kjøkkenet vårt. Det er en fin påminnelse om hvilke verdier som er viktige for oss i vår hverdag, og for oss som familie. Personlig ble jeg glad for å høre hvor viktig det er for guttene at vi samles rundt middagsbordet og spiser god mat, og det har derfor vært ekstra viktig for meg å prioritere i en ellers hektisk hverdag. Jeg planlegger ukene mine slik at vi prioriterer nettopp middagsstunden med familien.

Jeg vil oppfordre dere som leser dette til å gjøre det samme. Ta med familien på råd når dere skal gå i gjennom viktige verdier, barn har som regel kloke innspill som sier noe om hva de synes er viktige å prioritere, og som kan gjøre det lettere for dere som familie å ta kloke valg.

Å møte en vegg. Og reise seg igjen.

img_6474

Jeg møtte veggen i 2015. Jeg ble sykemeldt på grunn av stress, og var nede for telling i flere måneder. Jeg var heldig, for mitt møte med veggen viste seg å ikke være av de mest brutale slagene. Men det var likevel en kraftig advarsel om at jeg i alt for langt tid hadde kjørt et for høyt tempo, levd et liv som gikk på bekostning av mine verdier, og ikke lyttet til kroppens signaler.

På den tiden var jeg gravid med min fjerde sønn, jeg jobbet som jobbkonsulent, jeg var i tillegg varaordfører og hadde flere andre, politiske verv og styreverv. Jeg var yogainstruktør og instruktør i mindfulness og stressmestring. Jeg, som underviste andre i teknikker for å håndtere stress, opplevde selv å møte veggen på grunn av stress. På gode dager så jeg ironien i akkurat det, men jeg må også innrømme at jeg skammet meg. Det passet ikke med bildet jeg hadde av meg selv, som en som alltid hadde «mange baller i luften» og håndterte livet lett og med et smil. Det var i alle fall sånn jeg ønsket å fremstå. Å møte veggen opplevdes som et nederlag, og sommeren 2015 var for meg en mørk, lang sommer.

Det finnes ingen enkel vei tilbake etter en slik fysisk og psykisk utmattelse. Min vei ble å ta i bruk de metodene jeg underviste andre i, og faktisk bruke dem. Jeg fikk etter hvert min nydelige, lille baby, og i månedene etterpå gikk jeg utallige turer med vognen, og jeg tenkte, analyserte og prøvde å finne ut hva som hadde gjort at jeg lot det gå så langt at det sa stopp. Det var en krevende prosess, og jeg fikk mange, dype erkjennelser i denne perioden. Jeg innså at mange av de valgene jeg hadde tatt over flere år egentlig var i strid med mine indre verdier. Jeg måtte innrømme for meg selv at jeg hadde sagt ja til ting jeg egentlig ikke hadde lyst til eller tid til, fordi jeg ønsket at andre skulle tenke at jeg var «flink» og grei. En utrolig lite sjarmerende innsikt om seg selv. Jeg ble nødt til å ta grep.

De grepene jeg tok, og mine skråblikk rundt samfunnet vi lever i, ble utgangspunkt for boken jeg skrev, «Diagnose: Flink pike». I boken går jeg i dybden på de tre trinnene jeg har brukt for å skape en ny hverdag for meg selv og min familie. En hverdag med mindre stress, mer energi, og i tråd med de verdiene som er viktige for oss.

Her er en kort oversikt over mine tre trinn. Jeg kommer til å utdype hvert av disse i kommende blogginnlegg.

Les videre

Nyttårsforsetter? 3 trinn til å oppnå dine mål!

Det er første dag av det nye året, og de fleste av oss bruker dagen på å lande etter jule – og nyttårsfeiringen, og til å forberede oss til hverdagene som plutselig kommer tilbake for full styrke.

Jeg har brukt de siste dagene på å tenke over året som har gått, hva jeg vil legge bak meg, hva jeg vil ta med meg videre, og hvilke ønsker og mål jeg har for 2019. I likhet med svært mange andre. Nyttårsforsettene florerer rundt i sosiale medier, og jeg har lest om folk som skal bli sunnere, trene mer, være mindre i sosiale medier, slanke seg de der 5 kiloene, løpe halvmaraton, kutte ut sukker i januar, kutte ut kjøtt og i tillegg være mer tilstede sammen med gode mennesker, le mer, danse mer, nå nye mål i jobbsammenheng eller privat. Og mye mer. «New year, new me!»

Les videre

Farvel, 2018, du har virkelig tatt meg gjennom hele livets fargepalett!

2018 er snart historie, og sosiale medier fylles opp av bilder og refleksjoner over året som har gått, og tanker og forsetter for 2019. Jeg må innrømme at jeg elsker å lese slike oppsummeringer, hva folk fremhever, hvilke minner som belyses og hvilke mennesker som har betydd noe i de enkeltes liv når folk deler sine tanker om året som har passert.

Stor sett er det positive minner og gode opplevelser vi velger å vise bilder av og skrive om. Betyr det at vi skjuler det som har vært tøft og tungt? Jeg kan jo bare snakke for meg selv, og jeg tror det handler om at de aller fleste av oss erkjenner at livet byr på både medgang og motgang, og noen opplever ekstra tøffe perioder. Samtidig er det ofte, når året er i ferd med å gå over i historien, gleden og takknemligheten vi sitter igjen med.

Jeg kjenner i alle fall det. 2018 har vært et år der jeg har erfart hele livets fargepalett. En ny hverdag alene med guttene, og en prosess der jeg på nytt har måttet finne ut hvem er jeg, hva som er mine verdier og hva jeg vil bruke tiden min på. Og hvilke mennesker jeg ønsker å ha nær meg i dette forunderlige, fine, men til tider beintøffe livet.

Jeg har gitt ut bok, og det har vært en fantastisk, men også sårbar reise. Tusen takk til alle dere som har kjøpt boken, lest den, og kommet med gode ord og tilbakemeldinger! Jeg har kjent på alle følelsene som finnes dette året. Og jeg har virkelig opplevd at det finnes lys, så mye lys!

Jeg har kjent på alle følelsene som finnes dette året. Og jeg har virkelig opplevd at det finnes lys, så mye lys!

I form av mennesker, alle de utrolig fine menneskene jeg har rundt meg. Både de som allerede var mine nærmeste, de som har kommet enda nærmere, og jeg har også truffet mange nye, fine folk! Noen har kontaktet meg etter at de har lest boken og gitt gode ord og delt av sine liv, og noen har kommet inn i livet mitt på andre måter og satt spor.

Jeg er så takknemlig for all omsorgen, støtten og kjærligheten guttene og jeg er omringet av. 2018 har utfordret meg, jeg har lært, jeg har vokst, jeg har våget, jeg har hatt dype dykk inn i meg selv ved hjelp av mindfulness og turer i naturen. Og jeg har hatt så utrolig mange fine, ekte og ærlige samtaler. Jeg har ledd og grått. Jeg er definitivt ikke den samme personen i dag som jeg var for et år siden. Men den lærdommen livet har gitt meg dette året ville jeg ikke vært foruten. Det jeg sitter igjen med, når 2018 snart er over, er en overveldende følelse av glede og takknemlighet.

Nå ser jeg frem til et nytt år med mange, spennende prosjekter knyttet til bok og foredragsvirksomhet, jeg gleder meg til hverdagene med guttene mine, til kjekke dager på jobb, til valgkamp og politikk, og jeg gleder meg til alle de møtene jeg skal ha med alle dere nydelige mennesker der ute. Jeg ser frem til samtaler, kaffekopper og magiske øyeblikk. Velkommen, 2019, jeg er klar!

Ønsker deg et riktig godt nytt år!