Nyttårsforsetter? 3 trinn til å oppnå dine mål!

Det er første dag av det nye året, og de fleste av oss bruker dagen på å lande etter jule – og nyttårsfeiringen, og til å forberede oss til hverdagene som plutselig kommer tilbake for full styrke.

Jeg har brukt de siste dagene på å tenke over året som har gått, hva jeg vil legge bak meg, hva jeg vil ta med meg videre, og hvilke ønsker og mål jeg har for 2019. I likhet med svært mange andre. Nyttårsforsettene florerer rundt i sosiale medier, og jeg har lest om folk som skal bli sunnere, trene mer, være mindre i sosiale medier, slanke seg de der 5 kiloene, løpe halvmaraton, kutte ut sukker i januar, kutte ut kjøtt og i tillegg være mer tilstede sammen med gode mennesker, le mer, danse mer, nå nye mål i jobbsammenheng eller privat. Og mye mer. «New year, new me!»

Så kommer hverdagene. Plutselig er haugene med klær som skal brettes tilbake, middager skal planlegges, møter og lekser og ungenes treninger skal klemmes inn i hverdagene, og vi skal rekke over nye oppgaver i arbeidslivet. Og disse nyttårsforsettene blekner fort i møte med de lange rekkene av endeløse to-do lister.

Men det må ikke være sånn!

I «Diagnose: Flink pike» skriver jeg om hvordan vi kan analysere hva vi bruker tiden vår på, og hvordan vi kan ta bevisste valg for hva vi ønsker å fylle livene våre med. Her vil jeg dele tre trinn som kan hjelpe med å skape den hverdagen du ønsker, og oppnå de målene som er viktige for deg.

Tre trinn til å oppnå dine mål!

1. Bli bevisst dine verdier
Dersom du ønsker å skape endring, er det viktig å tenke nøye i gjennom hvilke verdier som er viktige for deg. Når vi lever et liv som er i harmoni med våre verdier, får vi mer energi og føler oss motiverte og tilfredse. Å leve i tråd med våre verdier gjør at stressnivået reduseres, fordi det gjør det lettere for oss å ta kloke valg som stemmer overens med vår indre oppfattelse av hvem vi er og hva som er viktig for oss.

Hvorfor er det for eksempel viktig for deg å trene mer? Handler det om at du føler du bør forbedre deg, for å bli en sprekere eller slankere versjon av deg selv? Handler det om at trening gir mer overskudd og glede i hverdagen? Handler det om hvilke helsegevinster det vil gi? Hvorfor er det viktig for deg å løpe halvmaraton? Er det fordi du selv ønsker det, eller fordi du vil vise andre at du er i stand til det? Still den typen spørsmål til de ulike målene dine, og evaluer dem igjen. Setter du deg mål fordi du ønsker en positiv forandring, eller fordi du tror at du må endre deg og «bli en bedre versjon av deg selv?»

Hvis målene dine, etter en grundig og ærlig evaluering, fortsatt er viktige for deg, fordi det gir deg energi og fordi det tilfører livet ditt noe positivt, så bør du beholde dem. Men hvis målene handler om at du tror du må bli flinkere og bedre, så vil jeg anbefale at du vurderer å droppe dem. Og heller innse at du allerede er god nok, akkurat som du er. Ingen av oss trenger å endre oss, fordi vi ikke holder mål. Vi er allerede gode nok! Kanskje vi heller skal vurdere å akseptere oss selv for de vi er, og bli mer glade i oss selv?

2. Planlegg ukene dine
En uke bør gjenspeile livet, slik vi ønsker å leve det. Derfor er det viktig å planlegge ukene slik at vi får tid til å prioritere det som er viktigst for oss. Vi må verdsette hverdagene og gi hverdagene mer kjærlighet. En måte å gjøre det på, er ved å lage planer, uke for uke, der vi ikke bare skriver ned hvilke praktiske gjøremål vi skal i gjennom, men også planlegger hvordan vi kan jobbe med målene vi har satt oss. Før du lager planen din, kan du gjerne stille deg selv følgende spørsmål, slik at du er sikker på at du får tid til å prioritere det som er viktigst for deg og dine nærmeste i uken som kommer, og dermed også i det livet du ønsker å leve:

  1. Hva er det viktigste som skal skje denne uken?
  2. Hva er mine mål for denne uken, og hvordan kan jeg konkretisere dem?
  3. Hvordan skal jeg jobbe i uken som kommer?
  4. Hva kan jeg gjøre denne uken for å ta vare på min fysiske og psykiske helse?
  5. Hva gir meg energi, og hvordan kan jeg prioritere det i uken som kommer?
  6. Hvem trenger jeg å være sammen med?
  7. For å nyte uken, må jeg huske å…?

3. Ta små steg og vær raus mot deg selv!
Endring tar tid. Ta små steg, bruk tid på å innarbeide nye vaner, og vær raus mot deg selv. Om du kommer ut av de nye vanene, start på ny. Hvis det er det du ønsker. Å pine seg selv gjennom nyttårsforsetter som du ikke liker, som ikke er i takt med verdiene dine, og som er basert på ytre motivasjonsfaktorer, vil ikke vare. Senk da heller ambisjonsnivået, vær glad i den du allerede er, og endre det du virkelig ønsker å endre. Ikke vær for streng mot deg selv, selv små fremskritt er fremskritt. Det viktigste er at du nyter livet, senker skuldrene, og er tilstede både i deg selv og sammen med andre.

Lykke til med å oppnå dine mål! Dersom du vil lese mer om hvordan du kan analysere hva som skaper stress i ditt liv, hvordan du kan jobbe med verdier, ukeplaner og ulike former for stressmestringsteknikker, kan du kjøpe boken min, Diagnose: Flink pike her.

Mitt perfekte liv!

Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for! Skjønne og veloppdragne barn, som alltid viser at de setter stor pris på mammaen sin. Jeg har verdens kjekkeste mann, en herlig familie, mange, nære venner, jeg sjonglerer en spennende jobb med aktive hverdager, lager alltid sunn mat til familien, vi er på turer, trener, opplever verden, drikker champagne med venninner og livet smiler alltid! Jeg våkner hver morgen og er full av energi og tiltakslyst. Jeg har alt på stell, også husarbeid og klesvask, og jeg får god tid til å pleie meg selv, gjøre yoga og kjenne på en dyp, indre ro. Fordi jeg fortjener det!

… du skjønte den nå, ja? At jeg forsøker å skrive ironisk? Selvfølgelig gjør jeg det. Livet mitt er ikke perfekt, jeg er ikke perfekt, og jeg kjenner vel egentlig ikke noen som er perfekte heller.

Les videre

Virginia og jeg. Bekjennelser fra en baderomskrakk

img_3606– Rommet er like mye abstrakt som konkret, argumenterte jeg. Hun skriver jo om at kvinner trenger et fysisk rom borte fra dagligstuen som er omringet av ungeskrik og andre forstyrrelser, for å kunne produsere litteratur. Men det handler jo åpenbart også om å etablere et eget litterært rom, et kvinnelig rom i offentligheten. En litterær stemme, sa jeg med iver og engasjement. – Jeg mener det først og fremst er tilgangen til et slags kontor, en skrivestue, fysisk adskilt fra resten av huset, brøt min beleste studievenninne inn.
Det var slutten av 90- tallet, og gjengen fra lesesalen hadde flyttet kaffepausen ned til Café Opera. Kaffeen var like beksvart som den store og uformelige regnfrakken som lå fuktig over stolryggen; min faste følgesvenn i stiv kuling og regn over Puddefjordsbroen.

Les videre

Jakten på indre ro. Eller: behold søndagen som annerledesdagen!

IMG_2030

– Hva kan jeg hjelpe deg med? Den unge, smilende damen bak disken i parfymeriet så på meg. Hun hadde langt, lyst hår som var samlet i en krans rundt hodet, og hun vekslet mellom å se på guttene og meg. Jeg ante både latter og sympati i blikket hennes.

Jeg kunne ikke klandre henne. Å dra med seg tre gutter inn på et kjøpesenter midt på dagen i vinterferien var i overkant optimistisk. Til tross for at jeg hadde lokket dem med både is og besøk i dyrebutikken (3-åringen), var min vanligvis ganske harmoniske minstemann for anledningen byttet ut i en hylende, svett turbovariant. Han løp frem og tilbake, og mitt forsøk på å be 8- og 12 – åringene om å hjelpe til så ikke ut til å nytte. 12 – åringen var oppgitt. Og flau.

Les videre

Tid til lange tanker

238 Unn Therese Omdal - Etta-rsbilde - 307

I november var vi hos dyktige Fotograf Hugo Lütcherath og tok 1 – årsbilder av Aksel. Vi tok også noen familiebilder da vi var der, og dette har vi brukt på årets julekort.

I skrivende stund er julaften over, og det er dagen for ettertanke og senkede skuldre. Guttene sov lenge, og har brukt dagen på å spille, leke og å kose seg med gavene. Jeg har startet den årlige, mentale vareopptellingen, noe som skjer hvert år etter at julaften er over. En oppsummering over året som har gått, refleksjoner over veien videre, og gleden over å kunne starte med blanke ark igjen over nyttår.

I fjor hadde familien nyttårsløfte om å besøke fem fyr. I år har eldstemann foreslått at vi skal besøke 5 fotballstadioner. Gorm foreslo at vi kunne besøke EIK, Eiger, Helleland, Hellvik og Bakkebø, men det gjaldt visst ikke. Dermed blir det fem stadioner, der de må være i 1. divisjon, tippeligaen eller Premier League. Kan bli interessant!

Politisk har det vært et heftig år. Vi har fått til mye i Eigersund, og har vist at vi ønsker en tydelig retning for kommunen. Vårt hovedfokus ligger på forebygging (Skole, tidlig innsats, rusforebygging, folkehelse) og næring.

«De lange tankene» jeg viser til i overskriften handler om politikk, visjoner og veien videre. 2013 blir i aller høyeste grad et spennende år!

Ønsker alle en fin romjul og et godt nytt år!

Lost In (gps) Translation


– Unnskyld, e detta veien te Lille Presteskjærs Fyr? – Nei… ikkje med mindre dokke tege ein friske svømmetur.

De siste årene har vi lagd ulike aktivitets – nyttårsløfter i familien. I år skulle vi blant annet besøke fem fyr. Vi har vært på Eigersøy fyr ved flere anledninger, besøkt Kvassheim fyr, Obrestad fyr og Tungenes fyr. I dag kom turen til vårt siste fyr, det idylliske, lille fyret i Rekefjord i Sokndal kommune. Vi visste at det er folk som leier ut fyret, men tenkte ikke over at vi faktisk ikke ville finne veien. Vi kjørte først innover mot Nordfjord, men da viste GPS – en at vi var på feil side av Rekefjord. Så vi snudde. Og kom til slutt til en anleggsplass, der vi kunne gå på en smal vei frem mot et utsiktspunkt. Det var der vi traff ei hyggelig dame som gikk tur med hunden, og som kunne vise oss fyret tvers over fjorden.

Det er egentlig ganske flaut å innrømme at vi klarte å gå oss vill i Rekefjord. Selv om GPS – funksjonen på telefonen åpenbart må ha misset. Men jeg må nesten bare si det, for vi har faktisk ikke klart å oppnå målet vårt. Det er ikke flere ledige helger som kan brukes til Fyrbesøk før jul. Så etter et kjapt familieråd fant vi ut at vi for å kompensere for manglende måloppnåelse skal leie Lille Presteskjærs Fyr en gang neste sommer, ta med oss gode venner, og overnatte.  Les videre

Å redde verden. En enkel oppskrift.

– Derfor må du gå til skolen, sier jeg til 9 – åringen. Nyhetene surrer på TV-skjermen, og toppsaken er regjeringens etterlengtede klimamelding. Statsministeren feier kritiske røster om regnskogfond og månelandinger en anelse irritert til side, og stråler i det han sier: vi skal sykle!

– Han sa sykle, ikke gå, kommer det tørt fra 9 – åringen. Men det går ut på det samme, svarer jeg. Som den politisk korrekte mammaen jeg tross alt er, har jeg for lengst meldt guttene inn i Miljøagentene. Vi kildesorterer, bruker (i alle fall noen ganger) handlenett i stedet for plastikkposer og har installert varmepumpe. Jeg har mitt på det rene, konstaterer jeg fornøyd. Også klærne i huset er rene, vi vasker dem på 30 grader og lufttørker dem. Jovisst, alt på det rene.

– Men hva hjelper det på klimaet om du lar være å ta en ekstra sving innom skolen for å slippe meg av om morgenen når du likevel skal på jobb? Hvor mye mer CO2 slipper du ut på en sving? Jeg innser at jeg må gå mer i dybden. Forklarer sammenhenger om smeltende is, hav som stiger og faren for det biologiske mangfoldet. ”Tenke globalt, handle lokalt”. – Dessuten er det godt for kroppen å gå. Folkehelsen blir bedre, argumenterer jeg, og forklarer de bærende prinsippene for god folkehelse.  – Sånn er det med den saken, avslutter jeg dagens moralske leksjon. Selv ikke min kverulerende 9 – åring kan overgå den.

– Mamma. Du mener altså at temperaturen på jorden ikke stiger mer enn 2 grader hvis du ikke kjører meg til skolen. Og at jeg, som spiller fotball hver eneste dag, har godt av å gå til skolen. Min folkehelse blir bedre av det, altså. Jaja. Han setter seg opp i sofaen og kikker ut stuevinduet. Vårsolen skinner på lysegrønne bjørkeskudd.  – Siden en sving betyr så mye for verdenstemperaturen, har jeg løsning på hele klimaproblemene. Du får begynne å gå til jobb du også. Da redder du jo både klimaet og folkehelsen! Sånn er det med den saken, sier 9 – åringen og smiler fornøyd.