3 enkle mindfulnessøvelser for barn

img_6566
Trenger barn stressmestring? Dessverre er det mye som tyder på det. Barn opplever økt grad av uro og stress, og de siste årene har flere eksperter uttalt at de er bekymret for barns stressnivå. Vi voksne er ofte mer opptatt av alle de oppgavene vi skal gjøre, enn å bare være tilstede sammen med barna. «Har du gjort leksene?» «Er du klar, skynd deg, det er snart trening!» «Har du pusset tennene?» Hverdagene er hektiske for de fleste av oss. Vi skal lage middager, følge opp fritidsaktiviteter, vaske klær, følge opp lekser og så mye mye mer. I tillegg har både barn og voksnes bruk av digitale medier endret måten vi forholder oss til hverandre. Hva gjør det med barn å stadig se foreldrenes blikk vendt mot en liten skjerm? Hvordan kan vi skape mer nærhet og dypere relasjoner når stadige pling fra sosiale medier tar oppmerksomheten bort fra samværet med hverandre? Og hva skjer med små, mottakelige hjerner med all den stimulien, lyden og støyen de utsettes for ved for mye bruk av digitale medier?

Les videre

Nyttårsforsetter? 3 trinn til å oppnå dine mål!

Det er første dag av det nye året, og de fleste av oss bruker dagen på å lande etter jule – og nyttårsfeiringen, og til å forberede oss til hverdagene som plutselig kommer tilbake for full styrke.

Jeg har brukt de siste dagene på å tenke over året som har gått, hva jeg vil legge bak meg, hva jeg vil ta med meg videre, og hvilke ønsker og mål jeg har for 2019. I likhet med svært mange andre. Nyttårsforsettene florerer rundt i sosiale medier, og jeg har lest om folk som skal bli sunnere, trene mer, være mindre i sosiale medier, slanke seg de der 5 kiloene, løpe halvmaraton, kutte ut sukker i januar, kutte ut kjøtt og i tillegg være mer tilstede sammen med gode mennesker, le mer, danse mer, nå nye mål i jobbsammenheng eller privat. Og mye mer. «New year, new me!»

Les videre

Mitt perfekte liv!

Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for! Skjønne og veloppdragne barn, som alltid viser at de setter stor pris på mammaen sin. Jeg har verdens kjekkeste mann, en herlig familie, mange, nære venner, jeg sjonglerer en spennende jobb med aktive hverdager, lager alltid sunn mat til familien, vi er på turer, trener, opplever verden, drikker champagne med venninner og livet smiler alltid! Jeg våkner hver morgen og er full av energi og tiltakslyst. Jeg har alt på stell, også husarbeid og klesvask, og jeg får god tid til å pleie meg selv, gjøre yoga og kjenne på en dyp, indre ro. Fordi jeg fortjener det!

… du skjønte den nå, ja? At jeg forsøker å skrive ironisk? Selvfølgelig gjør jeg det. Livet mitt er ikke perfekt, jeg er ikke perfekt, og jeg kjenner vel egentlig ikke noen som er perfekte heller.

Les videre

Virginia og jeg. Bekjennelser fra en baderomskrakk

img_3606– Rommet er like mye abstrakt som konkret, argumenterte jeg. Hun skriver jo om at kvinner trenger et fysisk rom borte fra dagligstuen som er omringet av ungeskrik og andre forstyrrelser, for å kunne produsere litteratur. Men det handler jo åpenbart også om å etablere et eget litterært rom, et kvinnelig rom i offentligheten. En litterær stemme, sa jeg med iver og engasjement. – Jeg mener det først og fremst er tilgangen til et slags kontor, en skrivestue, fysisk adskilt fra resten av huset, brøt min beleste studievenninne inn.
Det var slutten av 90- tallet, og gjengen fra lesesalen hadde flyttet kaffepausen ned til Café Opera. Kaffeen var like beksvart som den store og uformelige regnfrakken som lå fuktig over stolryggen; min faste følgesvenn i stiv kuling og regn over Puddefjordsbroen.

Les videre

Jakten på indre ro. Eller: behold søndagen som annerledesdagen!

IMG_2030

– Hva kan jeg hjelpe deg med? Den unge, smilende damen bak disken i parfymeriet så på meg. Hun hadde langt, lyst hår som var samlet i en krans rundt hodet, og hun vekslet mellom å se på guttene og meg. Jeg ante både latter og sympati i blikket hennes.

Jeg kunne ikke klandre henne. Å dra med seg tre gutter inn på et kjøpesenter midt på dagen i vinterferien var i overkant optimistisk. Til tross for at jeg hadde lokket dem med både is og besøk i dyrebutikken (3-åringen), var min vanligvis ganske harmoniske minstemann for anledningen byttet ut i en hylende, svett turbovariant. Han løp frem og tilbake, og mitt forsøk på å be 8- og 12 – åringene om å hjelpe til så ikke ut til å nytte. 12 – åringen var oppgitt. Og flau.

Les videre

Tid til lange tanker

238 Unn Therese Omdal - Etta-rsbilde - 307

I november var vi hos dyktige Fotograf Hugo Lütcherath og tok 1 – årsbilder av Aksel. Vi tok også noen familiebilder da vi var der, og dette har vi brukt på årets julekort.

I skrivende stund er julaften over, og det er dagen for ettertanke og senkede skuldre. Guttene sov lenge, og har brukt dagen på å spille, leke og å kose seg med gavene. Jeg har startet den årlige, mentale vareopptellingen, noe som skjer hvert år etter at julaften er over. En oppsummering over året som har gått, refleksjoner over veien videre, og gleden over å kunne starte med blanke ark igjen over nyttår.

I fjor hadde familien nyttårsløfte om å besøke fem fyr. I år har eldstemann foreslått at vi skal besøke 5 fotballstadioner. Gorm foreslo at vi kunne besøke EIK, Eiger, Helleland, Hellvik og Bakkebø, men det gjaldt visst ikke. Dermed blir det fem stadioner, der de må være i 1. divisjon, tippeligaen eller Premier League. Kan bli interessant!

Politisk har det vært et heftig år. Vi har fått til mye i Eigersund, og har vist at vi ønsker en tydelig retning for kommunen. Vårt hovedfokus ligger på forebygging (Skole, tidlig innsats, rusforebygging, folkehelse) og næring.

«De lange tankene» jeg viser til i overskriften handler om politikk, visjoner og veien videre. 2013 blir i aller høyeste grad et spennende år!

Ønsker alle en fin romjul og et godt nytt år!

Lost In (gps) Translation


– Unnskyld, e detta veien te Lille Presteskjærs Fyr? – Nei… ikkje med mindre dokke tege ein friske svømmetur.

De siste årene har vi lagd ulike aktivitets – nyttårsløfter i familien. I år skulle vi blant annet besøke fem fyr. Vi har vært på Eigersøy fyr ved flere anledninger, besøkt Kvassheim fyr, Obrestad fyr og Tungenes fyr. I dag kom turen til vårt siste fyr, det idylliske, lille fyret i Rekefjord i Sokndal kommune. Vi visste at det er folk som leier ut fyret, men tenkte ikke over at vi faktisk ikke ville finne veien. Vi kjørte først innover mot Nordfjord, men da viste GPS – en at vi var på feil side av Rekefjord. Så vi snudde. Og kom til slutt til en anleggsplass, der vi kunne gå på en smal vei frem mot et utsiktspunkt. Det var der vi traff ei hyggelig dame som gikk tur med hunden, og som kunne vise oss fyret tvers over fjorden.

Det er egentlig ganske flaut å innrømme at vi klarte å gå oss vill i Rekefjord. Selv om GPS – funksjonen på telefonen åpenbart må ha misset. Men jeg må nesten bare si det, for vi har faktisk ikke klart å oppnå målet vårt. Det er ikke flere ledige helger som kan brukes til Fyrbesøk før jul. Så etter et kjapt familieråd fant vi ut at vi for å kompensere for manglende måloppnåelse skal leie Lille Presteskjærs Fyr en gang neste sommer, ta med oss gode venner, og overnatte.  Les videre