– Hva kan jeg hjelpe deg med? Den unge, smilende damen bak disken i parfymeriet så på meg. Hun hadde langt, lyst hår som var samlet i en krans rundt hodet, og hun vekslet mellom å se på guttene og meg. Jeg ante både latter og sympati i blikket hennes.

Jeg kunne ikke klandre henne. Å dra med seg tre gutter inn på et kjøpesenter midt på dagen i vinterferien var i overkant optimistisk. Til tross for at jeg hadde lokket dem med både is og besøk i dyrebutikken (3-åringen), var min vanligvis ganske harmoniske minstemann for anledningen byttet ut i en hylende, svett turbovariant. Han løp frem og tilbake, og mitt forsøk på å be 8- og 12 – åringene om å hjelpe til så ikke ut til å nytte. 12 – åringen var oppgitt. Og flau.

– Indre ro? svarte jeg den unge ekspeditrisen. Vi lo, begge to. Hun hjalp meg med å finne det rette produktet, og jeg fikk kommet meg ut av butikken, ut av kjøpesenteret, og ut på lekeplassen.

De siste ukene har debatten om søndagsåpne butikker preget nyhetsbildet. Kulturminister Widvey har blitt hardt presset på regjeringens forslag om søndagsåpne butikker, men messer videre på sitt mantra om ”konkurranse, tilbud og etterspørsel.” Dette til tross for at folk ikke vil ha søndagsåpne butikker. LO vil ikke ha det, men heller ikke NHO, miljøbevegelsen, Kirken eller ansatte i butikkene. Frivillige lag og organisasjoner er sterkt i mot.

Hvorfor denne motstanden? Hvem har ikke opplevd å invitere til søndagskaffe, for så å oppdage at man mangler egg til vaffelrøren? Eller at man plutselig går tom for bleier rett før leggetid søndags kveld? Svaret er ganske åpenbart. Hvis søndagen blir en vanlig hverdag som alle andre dager, må foreldre på jobb. Ungdommen må på jobb. Søndagsmiddager, kulturopplevelser og turer i naturen lider når vi ikke lenger har fri sammen. Miljøet lider. 2015 er Friluftslivets år. Hensikten med et år viet friluftsliv er at særlig barn, unge og barnefamilier skal erfare at ”en aktiv livsstil og økt bruk av friluftslivet gir ikke bare gode opplevelser, men også bedre helse, bedre humør, og en mye rikere hverdag” (regjeringen.no).

Opplevelser i naturen er også godt for vår psykiske helse. Få ting gir meg så stor indre ro som å sitte på en fjelltopp med mine kjære, nyte en kopp kaffe i frisk luft og med røde roser i kinnene. Eller å gå på oppdagelsesferd med guttene i skogen som ligger i nærmiljøet mitt. Lage pannekaker på primusen, eller ha med pølser på termos. En vindfull dag på ei Jærstrand er balsam for sjelen. Og sol på knallblå himmel i hvitkledd landskap med ski på beina er pur lykke.

Jeg skjønner ikke logikken. På den ene siden skal vi oppmuntres til å bedre folkehelsen, komme oss ut på tur, og skape gode friluftsvaner for barn og unge, som de kan ta med seg videre. Skape magiske opplevelser sammen med familie og venner, eller nyte stillheten og roen alene. Samtidig skal vi fjerne søndagen som ”hviledag” (fridag, restitusjonsdag, familiedag, søndagen kan kalles så mangt), og la det bli en ordinær handledag på lik linje med de andre ukedagene. Klimaproblemene krever at vi endrer vårt forbrukermønster. Miljøbevegelsen oppfordrer oss til å forbruke mindre, og oppleve mer. Søndagsåpne butikker vil føre til det motsatte.

Jeg håper vi kan fortsette å beholde søndagen som fridag. Som turdag, familiedag og hviledag. Vi trenger det. Miljøet trenger det. Den unge damen på parfymeriet på storsenteret trenger det sannsynligvis også, slik at hun kan møte på jobb og gi andre kunder samme personlige, varme service som jeg fikk.

Jeg håper regjeringen vil ta innspillene som kommer i høringsrunden om søndagsåpne butikker på alvor, og vurdere konsekvensene dette vil ha for vår kollektive folkehelse, for miljøet, og for barn- og unge. Husk den åttende fjellvettregelen: Vend i tide, det er ingen skam å snu.