– Seriøst… enda mer mas om kvinnedagen?

I dag er det 8. mars, den internasjonale kvinnedagen, og vi vet av erfaring at personer fra høyresiden nok en gang kommer til å gaule ut den gamle visa om hvor unødvendig dagen er, at likestillingskampen er elitens bakstreverske, sutrete øvelse for sure rødstrømper. Vi er jo så likestilte! Kvinner har nøyaktig like muligheter som menn, det handler kun om personlige ambisjoner og valg. Er du ikke likestilt, er det ditt problem.

Alle kamper er vunnet, og «jeg» har ingenting å takke de gamle forkjemperne for. «Jeg» er ikke kvotert, har aldri blitt diskriminert eller opplevd at jeg ikke har blitt tatt seriøst fordi jeg er kvinne. Dessuten er feminister skikkelig usexy.

Les videre

Kjære Farmor

485594_10151512231602633_837961306_n

For oss er du først og fremst smaken av nyrørte bringebær.

Å klatre opp på den høye, turkise stolen på kjøkkenet i tynn, rosa sommerkjole fra Rhodos, blåse bort hvitt hår fra pannen og vente. Kjenne duften av nybakt brød bre seg i det varme kjøkkenet. Summingen av vifta inne i stua, som blir avbrutt av åpningsvignetten til NRK Dagsnytt.

– Hysj, nu, jenter, han farfar må høre nyhetan! Farmor som røyker sigaretter som ei Hollywood diva mens hun løser kryssord og jager ei doven humle ut av vinduet. Neglefil og strikkepinner. Perlende latter.

Den uendelig, store hagen, så full av skatter og eventyr. Turne i klesstativet, rutsje ned trappegelenderet og leke gjemsel under trappa. Trene på spagaten. Klatre i plommetreet og lengte etter høsten. Hvor mange plommer kommer det i år? Barbie bodde på ei tropisk øy omkranset av roser og margeritter, juveler og diamanter. Gressplenen var havet, flaggstanga navigerte stødig rundt det vesle kongeriket.

Lage parfyme av alle blomstene i hagen sammen med Pia. Jukse litt, helle oppi en lett blanding av det vi finner i hyllene på badet. Og farmor – nei, mormor? Vi kaller henne morfar! som lukter og ler, og sier at det dufter godt.

– Hysj, nu, jenter, han farfar sover! Tynne, solbrune legger som lister seg fnisende forbi farfars soverom, og kikker inn… – Farfar, sover du? Det nøttebrune blikket, fullt av latter. – Nei, e det småjentan! Kom nu inn, så skal vi lese Knoll og Tott!

Omsorgsfulle hender som brer dundyne med kreppet dynetrekk rundt oss. Soverommet er svalt. Den store esken med tegneserier fra fetterne tar oss med på nye eventyr, dypt inn i den Bengalske jungelen.

Kjære farmor. Takk for barndommens sommerminner. Og takk for alle melkekartongene med frossent bringebærsyltetøy som du sparte til vi kom på besøk. For oss vil du alltid være det – smaken av nyrørte bringebær.

Siv June og Unn Therese