Norsk, feministisk navlebeskuelse?

yemeni-child-brides-husbands-615

Dette bildet berører meg dypt. Fotograf Stephanie Sinclair fra National Geographics har foreviget to barnebruder fra Yemen. Tahani i den rosa kjolen var bare 6 år da hun giftet seg med Majed på 25. Hun fortalte journalisten at hun virkelig hatet ham. Studer ansiktsuttrykket til Ghada. Jenta i den grønne kjolen. Hun er en av flere millioner jenter som  hvert år mister sine grunnleggende rettigheter, som må slutte på skolen, og ta seg av mann, familie, husholdning og etter hvert føde mannens barn. Lenge før kroppen er fysisk og psykisk klar. Flere tusen jentebarn dør når de skal føde, eller blir skadet for livet, fordi den spinkle, unge kroppen ikke er klar.

Organisasjonen Girls Not Brides  anslår at så mange som 14 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år. Og bruder ned i 5- årsalderen er ikke uvanlig. Små jenter, som blir frarøvet sin barndom, som blir utsatt for vold, voldtekt og mister sine basale menneskerettigheter.

Disse jentene er èn av grunnene til at jeg i dag markerer 8. mars

En annen grunn, er undersøkelsen jeg kunne lese i avisene denne uka, at hver tredje kvinne i EU har blitt utsatt for vold eller voldtekt. Hver tiende kvinne i Norge har blitt utsatt for voldtekt. Enkene i India, traffickingofrene fra Øst- Europa og kvinnene som blir utsatt for systematisk voldtekt og tortur i Kongo. Kvinnene som blir offentlig steinet til de dør, fordi de har blitt forelsket. Og alle de andre, der ute i verden, som blir nedtrykt av samfunn tuftet på patriarkalske voldsstrukturer.

Samtidig kjemper jeg for norske kvinners rettigheter!

I 2013 ledet jeg komiteen for markeringen av Stemmerettsjubileet i Dalane. Vi hyllet foregangskvinner og glemte hverdagshelter, vi hentet frem nye kvinnestemmer fra vår egen tid, og ble inspirert av glitrende foredrag av dagens foregangskvinner. Og det slår meg: den kampen våre formødre har kjempet, for frihet, likestilling og like rettigheter, er under press. Våre formødre vant kampen om demokratisk deltakelse, og sterke kvinner som Gro Harlem Brundtland står som en bauta i dannelsen av den kvinnevennlige velferdsstaten. Med permisjonsordninger, barnehageutbygging, rettigheter i arbeidslivet, og senere fedres rettigheter. Den blåblå regjeringen, med Erna Solberg i spissen, bygger i dag ned disse rettighetene, steg for steg. Dyrere barnehager, utvidet kontantstøtte og redusert permisjon for far, fører til et mindre likestilt familieliv.

Vi har fortsatt mye å kjempe for, også i Norge. I dag blir kvinner som uttaler seg i offentligheten kuet og utsatt for trusler og hets. Flere dokumenterer og medieoppslag har vist hvilken pris de modigste kvinnene i dagens samfunn må tåle. Mennene som hater kvinner sitter bak sine tastaturer, der hatet og truslene drypper syrlig ut i internettets anonyme verden. Og flere kvinner gir opp. Noen blir truet til taushet. En klar, offentlig stemme er ikke verdt hundretalls kommentarer i retning «Hore! Du fortjener å bli voldtatt! Jeg vet hvor du bor, og hvilken skole barna dine går på, ditt ludder!» (Hentet fra kommentarfeltet i en gjennomsnittsdebatt etter artikkel om og av en sterk kvinne). Ett år etter stemmerettsjubileet, og i  jubileumsåret for den norske grunnloven, våger jeg å påstå at norske kvinner (og særlig kvinner med innvandrerbakgrunn) ikke har samme grad av ytringsfrihet som norske menn.

Retten til å bestemme over egen kropp er en av våre mest grunnleggende rettigheter

Høyres hestehandel med Krf om å gi leger rett til å reservere seg mot å henvise til abort er intet annet enn et angrep på abortloven. Den rammer kvinner som er i en svært sårbar situasjon. Den frarøver kvinner en grunnleggende frihet. Det er derfor saken mobiliserer så mange til å gå i tog i dag.

Fungerende leder i KrF, Dagrunn Eriksen, uttaler at kampen mot reservasjonsretten er trist og pinlig, at norske kvinner er navlebeskuende og egoistiske, siden de kjemper mot reservasjonsretten og ikke for de millioner av kvinner som lever i slaveliknende forhold. Likestillingsminister Solveig Horne sier at reservasjonsretten ikke er viktig for henne, at vold i nære relasjoner er viktigere.

Her er vi ved sakens kjerne

Kvinners frihet skal tydeligvis rangeres. Du skal ikke kunne kjempe for norske kvinners rettigheter, før du har ordnet opp i all undertrykkelse i resten av verden. Det poenget kjøper jeg simpelten ikke. Jeg, og de fleste andre som i dag er ute og markerer og feirer kvinnedagen, klarer å ha flere tanker i hodet på en gang. Jeg vil fortsette å jobbe politisk for å bedre situasjonen til alle verdens kvinner og barn. Det gjør jeg blant annet via engasjement i frivillige organisasjoner, og gjennom mitt medlemsskap i Arbeiderpartiet, som er en solid forkjemper for kvinners rettigheter i store deler av verden. Samtidig kan jeg ikke godta at norske kvinner ikke er verdt å kjempe for. Frihet til å delta i det offentlige rom, fri fra vold og voldtekt, rettigheter i arbeidslivet (lik lønn for likt arbeid, kjønnsdelt arbeidsmarked, uønsket deltid, tilgang til makt og posisjoner) og retten til å bestemme over egen kropp – er like viktig om du bor i Yemen, Kongo, India eller Norge. For å sitere Hillary Clinton:

Women`s Rights Are Human Rights

Så: gratulerer med dagen, alle verdens jenter og damer! Jeg heier på dere, jeg kjemper for dere, i solidaritet og søsterskap. Sammen er vi sterke!

7 thoughts on “Norsk, feministisk navlebeskuelse?

  1. Bloggen har tydeligvis annen tidsinnstilling enn oss, rett dato skal selvsagt være 8. mars! Var ikke mulig å redigere.

    1. Støtter norske kvinners kamp idag mot legers reservasjonsrett som eksempel, men det må jo være et større problem at kvinner som syr klærne våre tjener kr 2-300,- pr mnd! Så jeg er litt usikker hvor dypt den internasjonal solidariteten egentlig stikker når en ser skapene fylles opp av produkter laget av slavene våre…:-)

      1. Skal ikke snakke for hele landet, eller alle landets kvinner. Men vet at de som er aktive, i det minste på venstresida av politikken (uten at jeg med det ekskluderer sentrum og høyre), faktisk har et genuint engasjement og en genuin solidaritet – og en som går langt ut over å betale et årlig medlemskap i Norsk Folkehjelp.

        Solidaritetsarbeidet til folk i Rødt, SV, AP eller fagbevegelsen generelt sett, det strekker seg til aktiviteter i Russland, Ukraina, Sri Lanka, Sør-Amerika, Palestina og mange andre steder.

        Enkelte steder er det målrettet arbeid for å hjelpe kvinner, andre steder er det generelt arbeid for å støtte opp om befolkningen i området.

        Og dette er det arbeidet jeg kjenner til, fra deler jeg kjenner bedre enn øvrige partier/organisasjoner. Øvrige driver også med lignende aktiviteter.

        Så selv om det er en del som nå plutselig reagerer, bare fordi akkurat deres rettigheter blir berørt, så er solidariteten aktiv og brennende hos de som har drevet frem engasjementet.

        Ellers, engasjementet til folk flest – det er betinget av kunnskap. Og folk flest, de reagerer bare de vet nok. Det er ikke uten grunn at eksempelvis palmeolje nå ikke bare fases ut, og store internasjonale selskaper gjennomfører etiske retningslinjer for fortsatt produksjon – der ikke nytt land skal brytes. Enn så ubetydelig vi er som land i det store bildet, så har vi vært med å påvirke dette. Bare ved bevissthet, og et krav om at ting skal merkes… og det har blitt merket – og omsetningsendringne har vært drastisk. I så stor grad at også i utlandet endres det nå… i forkant av trender som blir å komme.

        Solidariteten er der, den nytter – vi behøver bare nok informasjon. 🙂

  2. Det er vel en ganske vanlig hersketeknikk: «Velg ett alternativ…» når en åpenbart kan gjøre flere ting samtidig.

    Støtter denne her helhjertet, som sønn av en kvinne som har gjort nettopp det. Ikke bare jobbet hun i AP og i fagbevegelsen for kvinners rettigheter her i landet, men også med fagbevegelsens solidaritetsaktiviteter – både målrettet særskilt for kvinner, slik som organisasjonsbygging for russisk kvinnebevegelse i Russland, og for hele bredden i Palestina.

    Å sette disse tingene opp mot hverandre, som om det ene utelukker det andre, det er ingenting annet enn en avsporing av debatten.

  3. Uff, det som begynte så bra endte med norsk partipoltikk…da slutter det å fenge så klart. Når det bare ett eller to partier som skal få lov å kjempe for kvinners rettigheter.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.