
Plutselig kommer rytmen. Den følelsen du får når dagene finner tilbake til sin egen takt, når vi våkner til regnet som trommer behagelig på vinduene, når vi tenner lys på frokostbordet og kjenner duften av kaffe som brer seg på kjøkkenet. Morgenstundene der guttene spiser frokost og vi bare er tilstede. Der radioen summer i bakgrunnen mens guttene pusser tenner, pakker med seg matbokser, klemmer mammaen og går ut i den mørke høstmorgenen. Kledd i regntøy, luer og refleksvester. Og ingen protesterer på å måtte ha på seg støvler. Les videre

