Å redde verden. En enkel oppskrift.

– Derfor må du gå til skolen, sier jeg til 9 – åringen. Nyhetene surrer på TV-skjermen, og toppsaken er regjeringens etterlengtede klimamelding. Statsministeren feier kritiske røster om regnskogfond og månelandinger en anelse irritert til side, og stråler i det han sier: vi skal sykle!

– Han sa sykle, ikke gå, kommer det tørt fra 9 – åringen. Men det går ut på det samme, svarer jeg. Som den politisk korrekte mammaen jeg tross alt er, har jeg for lengst meldt guttene inn i Miljøagentene. Vi kildesorterer, bruker (i alle fall noen ganger) handlenett i stedet for plastikkposer og har installert varmepumpe. Jeg har mitt på det rene, konstaterer jeg fornøyd. Også klærne i huset er rene, vi vasker dem på 30 grader og lufttørker dem. Jovisst, alt på det rene.

– Men hva hjelper det på klimaet om du lar være å ta en ekstra sving innom skolen for å slippe meg av om morgenen når du likevel skal på jobb? Hvor mye mer CO2 slipper du ut på en sving? Jeg innser at jeg må gå mer i dybden. Forklarer sammenhenger om smeltende is, hav som stiger og faren for det biologiske mangfoldet. ”Tenke globalt, handle lokalt”. – Dessuten er det godt for kroppen å gå. Folkehelsen blir bedre, argumenterer jeg, og forklarer de bærende prinsippene for god folkehelse.  – Sånn er det med den saken, avslutter jeg dagens moralske leksjon. Selv ikke min kverulerende 9 – åring kan overgå den.

– Mamma. Du mener altså at temperaturen på jorden ikke stiger mer enn 2 grader hvis du ikke kjører meg til skolen. Og at jeg, som spiller fotball hver eneste dag, har godt av å gå til skolen. Min folkehelse blir bedre av det, altså. Jaja. Han setter seg opp i sofaen og kikker ut stuevinduet. Vårsolen skinner på lysegrønne bjørkeskudd.  – Siden en sving betyr så mye for verdenstemperaturen, har jeg løsning på hele klimaproblemene. Du får begynne å gå til jobb du også. Da redder du jo både klimaet og folkehelsen! Sånn er det med den saken, sier 9 – åringen og smiler fornøyd.

Magisk yogatime

Da jeg var gravid med min eldste sønn, Georg, hadde jeg min første yogatime. Jeg ble umiddelbart «frelst». Siden den gang har yoga vært en viktig del av livet mitt. I perioder har jeg trent mye, deltatt på gruppetreninger, vært på helgekurs og trent hjemme. I andre perioder har det gått lengre tid mellom yogaøktene. Det ironiske er at det er nettopp når jeg ikke prioriterer å rydde tid til yoga, at jeg trenger det mest. Yoga gir meg energi, demper stress, og roer ned et hode som jobber på høygir. Kombinasjonen av pust (pranayama) og øvelser (asanaer) gir en følelse av harmoni og balanse både fysisk, psykisk og «for sjelen».

«Yoga is the practice of quieting the mind». Pantajali

Denne våren følger jeg et kurs på Puls Treningssenter i Egersund. Dyktige Solveig instruerer en gruppe på seks, ivrige yogadamer. I går hadde vi fokus på bakoverbøy. Og følelsen i og etter timen i går var rett og slett magisk. Det føltes som om kropp og sjel fløt over i hverandre, og et trøtt og stresset hode fikk ny innsikt og ny ro. Høres det litt new-ageaktig ut? Eller en anelse nyfrelst? Jada, jeg ser det! Men det er vanskelig å formidle hvilken opplevelse yoga gir uten å ty til klisjeenes verden. Det aller beste er at den som er nysgjerrig prøver det selv. Du har alt å vinne!